Nærøysund

Viknaøyene, vest for Nærøysundet, skilles av lange smale sund hvor landskapet på øyene veksler mellom myrer og mer eller mindre skogløse koller opp mot cirka 150 meter over havet. Høyest er Vattafjellet (173 meter over havet) på Ytter-Vikna. Øyene er bare spredt bevokst med skog og berggrunnen består av gneis-granitt. Vest for sundet, i tidligere Nærøy kommune, består berggrunnen hovedsakelig av gneis og gneisgranitt, og landskapet er sterkt kupert.

I de indre strøkene er flere fjelltopper over 600 meter over havet, og høyest er Fuglstadfjellet, med 873 meter i nordøst, på grensen mot Nordland. I området rundt Kolvereid og halvøya som går videre mot sørvest, er terrenget mer flatt. Ellers er områdene mot Folda i sør sterkt innskåret og består av en rekke halvøyer og øyer atskilt av smale fjorder og sund.

Samlet sett har folketallet i de to kommunene Nærøy og Vikna holdt seg noenlunde stabilt i tiden etter andre verdenskrig, men med en viss økning i tiden etter årtusenskiftet. I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 7,6 prosent mot 11,4 prosent i Trøndelag som helhet.

Bosetningen ligger spredt langs kysten, men er tettere på lavlandet sørvest for Kolvereid og på Inner-Vikna rundt tettstedet Rørvik. Kolvereid er offisielt Norges minste by, mens Rørvik er største tettsted. Andre tett befolkede steder er Abelvær i sør, Salsbruket innerst i Oppløyfjorden, Ottersøy ved Nærøysundet og Foldereid ved Innerfolda, innerst i Foldfjorden.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det tre tettsteder i Nærøysund. Tettstedene er til sammen 3,9 km².

Nærøysund er, ved siden av Frøya, Norges største havbrukskommune med fiskeoppdrett, store fiskemottak og smoltproduksjon. Kommunen har også en sterk landbruksnæring med hovedvekt på melkeproduksjon. Skogbruket er forholdsvis beskjedent, men i indre deler er det et produktivt skogareal på 272 208 dekar. I femårsperioden 2017 til 2021 ble det i snitt avvirket på 7 617 m³ per år. Industrien er voksende og er for en stor del rettet inn mot fiske og fiskeoppdrett; verkstedindustri, skipsverft og næringsmiddelindustri. Viknaøyene har etter 2000 hatt økende turisttrafikk, hvor sjøfiske og rorbuferie i fiskeværene er blitt populært.

Nærøysund har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De fire vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 53,4 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Liafoss (i drift fra 1949), som står for omtrent en tredjedel av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Ulefoss (1931) og Liavatn (1962). Albert Collett er hovedeier av alle kraftverkene i kommunen.

På Hagaskardet i Ytter-Vikna ligger Ytre Vikna vindpark.

70 prosent av arbeidstakerne i Nærøysund jobber i det private næringsliv, og mer enn 4000 personer har sin hovedinntekt fra privat næringsvirksomhet. Største arbeidsgiver er imidlertid kommunen, med omkring 1000 ansatte.

Ser vi på hva kommunens innbyggere var beskjeftiget med i 2020 får vi følgende tall (SSB):

• Primærnæringer: 14,0 prosent
• Industri, produksjon, energi: 21,2 prosent
• Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 32,0 prosent
• Offentlig administrasjon, sosialforsikring: 3,6 prosent
• Undervisning: 8,5 prosent
• Helse- og sosialtjenester: 18,9 prosent
• Personlig tjenesteyting: 1,8 prosent

Av innbyggerne var det 526 som pendlet til annen kommune for arbeid, mens 382 pendlet fra andre kommuner til Nærøysund for arbeid.

Kommunen har tre innfartsårer: Fra E6 i Grong via fylkesvei 17 over Høylandet til Foldereid, fra Foldereid videre sørvestover etter fylkesvei 770 til Kolvereid og videre til Rørvik. Fylkesvei 769 går fra Namsos til Lund med ferge over til Hofles sør for Kolvereid. Fylkesvei 776 går fra Høylandet via Salsbruket til Geisnes og videre med ferge til Hofles.

De tre største Vikna-øyene, samt Lauvøya, er knyttet sammen med bruer (fylkesvei 770). Videre er det bruforbindelse til fastlandet fra Rørvik over Marøya og den 700 meter lange Nærøysundbrua. Den såkalte skipsleia går gjennom Nærøysundet, og Rørvik er anløps- og møtested for Hurtigruten. På sørsiden av Inner-Vikna ligger Rørvik lufthavn, Ryum, med forbindelse til innenlandsrutene. Det er hurtigbåtforbindelse mellom Namsos og Abelvær/Ottersøy.

Nærøysund kommune har blant annet tre oppvekstsentre, barneskoler, ungdomsskole, flere barnehager, både kommunale og private. Kommunen har skolefritidsordning. Ytre Namdal videregående skole ligger i Rørvik.

Nærøysund hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Namdal regionråd sammen med Flatanger, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namsos, Namsskogan, Osen, Overhalla og Røyrvik.

Nærøysund kommune tilsvarer de fem soknene Foldereid, Gravvik, Kolvereid, Nærøy og Vikna i Namdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nærøy og Vikna til Namdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Nærøysund har mange historiske minnesteder: I Gravvik er det funn fra gammel bosetning, blant annet den såkalte Fingalshula. Her ble det i 1962 og 2004 funnet en rekke hulemalerier, som muligens kan være 3000 år gamle. Nærøya var et religiøst og administrativt senter alt fra eldre jernalder og frem til midten av 1800-tallet. I Nærøysund-området mellom Nærøy og Vikna er det funnet flere gravhauger fra vikingtiden. Ved Ramstadgårdene ligger gravhaug over Snorre Sturlasons stamfar, Kjetil Høng. På Nærøya finnes kirkeruiner (overbygd) etter en steinkirke fra tidlig middelalder.

En rekke funn viser at Viknaøyene har vært bebodd siden steinalderen. Ryum regnes som eldste boplassen, med funn fra steinalderen og yngre jernalder. Det er også gjort funn fra steinalder, bronsealder og jernalder på Garstad, Kjønsøy, Evenstad, Borgan og Rørvik. Dagens bosetning kan på flere av øyene føres tilbake til middelalderen. Her har det gjennom tidene også vært mange handelssteder og borgerleier, blant annet Bergsnov, Kvalfjord, Kråkøy og Lauvøy.

I Rørvik ligger NORVEG, som er et senter for kystkultur og kystnæring, med blant annet Paul Woxengs samlinger.

Rørvik gamle kirke fra 1896 ble totalskadet av brann 18. februar 2012. Bare altertavlen og kirkesølvet ble berget. En ny, moderne kirke ble vigslet 22. desember 2019. Andre kirker er Garstad kirke på Mellom-Vikna fra 1856 med 300 plasser og Valøy kirke (kapell) fra 1972 på Valøya med 150 plasser, Kolvereid kirke fra 1874 med 280 plasser, og Foldereid kirke fra 1863 med 170 plasser.

• Trøndelag
• Ytre Namdal
• Namdalen

• Nærøysund kommune
• SSB Kommunefakta Nærøysund
• Kystmuseet NORVEG – Rørvik
• Nærøysund i VisitNamdalen.com
• Historien til firma Albert Collett
• Politikk og valg