Marcus Selmer

Selmer var født i Randers i Danmark, utdannet seg til farmasøyt ble cand.pharm. i 1838 og bestyrte fra 1842 onkelens apotek i Randers. Det var imidlertid ingen fremtid for ham som apoteker i hjembyen da onkelens sønn Karl Janus Adolf Køster var tiltenkt denne oppgaven. Mot slutten av 1840-årene lærte han seg daguerreotypiteknikken, en kunst han av tekniske årsaker bare kunne praktisere i sommerhalvåret.

Sommeren 1852 reiste han til Norge der han praktiserte som daguerreotypist i Stavanger, før han slo seg ned for godt i Bergen året etter. Det eldste kjente bergensbilde er en daguerreotypi tatt av ham i 1854.

Som daguerreotypist klarte Selmer med sitt utadvendte vesen i løpet av få år å slå seg opp til å bli en velhavende mann og en del av det bergenske bybildet. Det bergenske borgerskap strømmet til hans atelier, han var byens fremste fotograf.

Selmers tidligere elev Knud Knudsen overtok etter hvert rollen som den dominerende landskapsfotografen i Bergen, mens Selmer konsenterte seg om portrettfotografiet. Han ble kongelig hoffotograf i 1880.

Selmer interesserte seg sterkt for det nasjonale og startet allerede i 1853 en serie med norske nasjonaldrakter. Han tok også flere prospekter av Bergen. Siden daguerreotypiteknikken ikke var en negativ/positiv-teknikk og man dermed ikke kunne kopiere et ubegrenset antall identiske kopier fra et negativ, hadde disse bildene sine kommersielle begrensninger; de ble svært kostbare.

Selmer tok allerede i slutten av 1850-årene opp den nye fotografiske negativ/positiv-teknikken – våtplaten. Han så raskt dens potensiale ikke bare for å fotografere, men også for å produsere billige kopier for en større distribusjon. Hans nasjonaldraktserie og by- og landskapsprospekter hadde her endelig fått en adekvat teknikk, prisen kunne settes dramatisk ned og et nytt marked åpnet seg. Selmer reiste i sommerhalvåret rundt i Norge og fotograferte by-og landskapsprospekter. Hans interesse for nasjonaldrakter førte til at han – som den første – fotograferte bondebrylluper. Maleren Adolph Tidemand benyttet i begynnelsen av 1860-årene disse nasjonaldraktbildene i flere av sine større komposisjoner.

1872 utgav Selmer Catalog over Fotografier af Norske Nationaldragter, Landskaber og Stereoskopbilleder. Bildene ble blant annet forhandlet i Christiania, Trondheim og København. Med den høye kvaliteten og store distribusjonen disse bildene fikk, kom de utvilsomt til å prege vårt syn på norsk natur og folkeliv.

Hans forståelse for det kompliserte samspillet mellom fotografen og den som skulle portretteres kom blant annet til uttrykk i at han rundt 1880 oversatte og gav ut W. W. Majorkiewics bok Publikum i Fotografens Atelier.

Selmer mottok ærespriser for sine fotografier ved utstillinger i London i 1862, Stockholm i 1866, Paris i 1867, København i 1872 og Wien i 1873. Han var æresmedlem av Dansk Fotografisk Forening og Société Française de Photographie.

Det må ha falt naturlig for Selmer å interessere seg for sitt fags ve og vel. Han er da også å finne i alle de spor som er etterlatt etter gryende fotograforganisering før Fagfotografenes forening ble opprettet i 1894.

Dessverre forsvant en stor del av Selmers arkiv etter hans død. Han hadde to sønner, som også var fotografer; yngstemann Thorvald bestyrte firmaet for moren en tid.

Selmers bilder finnes blant annet i Nasjonalbiblioteket, Universitetsbiblioteket i Bergen, Norsk Folkemuseum, Gamle Bergen Museum og Preus museum. Hans bergensbilder i offentlig og privat eie er innsamlet og avfotografert av Universitetet i Bergen.

• Catalog over Fotografier af norske Nationaldragter, Landskaber og Stereoskopbilleder. Efter Naturen optagne af Marcus Selmer (Bergen, 1872)
• Publikum i Fotografens Atelier. En Anvisning til hvorledes man skal vælge sin Klædning og forholde sig, forat erholde et godt og smukt Portrait (Bergen, uten år)

• fotografi

• Universitetet i Bergen: Marcus Selmers samling

• R. Sollied: Eldre bergenske fotografer, Bergen 1967
• R. Sollied, S. Bonge og P. J. Nordhagen: Photograf M. Selmers Bergensbilleder, Bergen 1974
• S. Bonge: Eldre norske fotografer, Bergen 1980
• R. Erlandsen: Frå kunstnar til handverkar. Fotografene i Bergen 1840–65, Bergen 1982
• R. Erlandsen: «Pas nu paa! Nu tar jeg fra hullet!» Om fotografiens første hundre år i Norge 1839–1940, Milano 2000
• K. Skorgevik: Fotografer i Ålesund i glassplatenes tid, Ålesund 1985
• K. Skorgevik: «Sunnmøre og sunnmøringer fotografert av Marcus Selmer i 1850 og -60 årene», i Tidsskrift for Sunnmøre historielag 1986
• E. Henriksen: «Fra kuriositet til etablert håndverk. Fotografiets historie i Stavanger til 1880-årene», i Stavanger Museums årbok 1992, Stavanger 1992