Kollodiumprosessen var en fotografisk prosess som ga økt lysfølsomhet og avløste kalotypi-prosessen, som fram til da hadde vært dominerende.
Faktaboks
- Uttale
- kollˈodiumprosessen
- Også kjent som
-
våtplateprosessen
kollodiumprosessen
Teknikk
Kollodiumplaten bestod av glass påført cellulosenitrat («skytebomull») oppløst i eter. I løsningen inngikk også kaliumjodid. I mørkerommet ble platen før bruk gjort lysfølsom ved behandling med en sølvnitratløsning. Platen måtte eksponeres umiddelbart i våt tilstand.
Fremkallingen ble utført ved hjelp av pyrogallol eller jernsulfat og som fiksermiddel ble kaliumcyanid eller natriumtiosulfat benyttet. Siden platene måtte tilberedes på stedet, var fotografene ofte nødt til å bære med seg en omfattende utrustning, som bestod av mørkeromstelt, plater og dusinvis av flasker. Kollodiumprosessen var en våtplateprosess som til slutt ble fortrengt av tørrplateprosessen.
Oppfinnelse
Det er en vanlig oppfattelse at kollodiumprosessen ble oppfunnet og utviklet av engelskmannen Frederick Scott Archer (1813–1857) i 1851, men nyere dokumentasjon viser at amerikaneren Ezekiel Hawkins (1808–1862) brukte prosessen i 1846. Scott Archer på sin side beskrev prosessen og sørget for at mange fotografer kunne ta den i bruk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.