Hesiod var en gresk dikter. Etter tradisjonen var han Homers samtidige, men i motsetning til ham var Hesiod en håndgripelig forfatterpersonlighet, den første i europeisk litteratur.
Hesiod var født i Askra i Boiotia. Hans far var bonde, innvandret fra Lilleasia (Kyme). Ifølge Hesiod selv fikk han dikterkallet av musene mens han gjette langs Helikonfjellet.
Fra ham har vi to i hovedsak ekte dikt, Theogonien og Verk og dager, som begge med hensyn til språkform og versemål (heksameter) følger den episke tradisjonen. Etter sitt innhold og med tanke på deres ettervirkning i den senere litteraturen kan de kalles de eldste lærediktene.
Theogonien («gudetilblivelsen») omhandler i mytisk form verdens og gudenes opprinnelse, de vekslende generasjonene av guder og deres slektskapsforhold. Verk og dager (også Erga, «verk») er en mangfoldig formaning til rettferd og arbeid. Første del omhandler i mytisk-religiøst perspektiv rettens vilkår i den herskende jernalderen, den siste av de fem verdensaldrene, dernest gis forskrifter for bondens liv og arbeid (en slags bondealmanakk) og for skipsfart, samt en redegjørelse for årets heldige og uheldige dager (diktets «dager»).
Det korte episke diktet Skjoldet, et utsnitt av Herakles' liv med utførlig beskrivelse av hans skjold, er neppe av Hesiod. De øvrige diktene, som med tvilsom rett tillegges ham, er med unntak av noen få rester gått tapt.
Alle tre verkene er oversatt til norsk ved Aslak Rostad (2014).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.