Boiotia

Boiotia er et lavland omgitt av randfjell (mot sørvest Helikon, mot sørøst Kithairon). Tallrike elver renner gjennom området, blant dem Kefissos og Asopos. Den første av disse dannet innsjøen Kopaïs, men har vært tørrlagt siden 1894 og er nå sletteland.

Klimaet er relativt kaldt om vinteren, varmt om sommeren. Området er likevel fruktbart, med dyrking av hvete, mais, tobakk, oliven og vindruer. Brytning av bauxitt, aluminiumverk i Áspra Spítia ved Korinthbukta.

De viktigste byene i Boiotia er Thiva (Theben) og Leivadia, som er administrativt sentrum i regionsenheten.

Boiotia kan vise til funn fra paleolittisk, neolittisk og mykensk tid. Som urbefolkning nevnes minyerne; sagnet fortalte at Theben var grunnlagt av fønikiske nybyggere (se Kadmos). Rundt 1100 fvt. innvandret de aioliske boiotere fra Thessalia, underla seg landet og gav det navn.

Byene i Boiotia dannet et forbund. Fra 500-tallet fvt. var Theben den ledende makt. Andre viktige byer var Thespiai, Plataiai og Tanagra. Forfatningen i de fleste byer var aristokratisk.

I perserkrigene sluttet Boiotia seg til perserne, i den peloponnesiske krig kjempet Boiotia mot Athen. Sin glansperiode hadde Boiotia under Epaminondas og Pelopidas. Etter nederlaget ved Khaironeia i 338 fvt. kom Boiotia under Makedonia. Forbundet ble oppløst og Boiotia endelig innlemmet i Romerriket 146 fvt.

Boioterne ble i oldtiden regnet for plumpe og usiviliserte; især ble de fremstilt slik i attisk litteratur. Hesiod, Pindar og Plutark var født i Boiotia.

Boiotia er kjent for antikke terrakottafigurer fra byen Tanagra kalt tanagrafigurer. Populære motiver var kvinner, barn og skuespillerfigurer.

• Hellas
• Hellas' geografi
• Hellas' historie
• den greske antikkens historie