Kiellands samfunnsmessige livsverk bestod i at hun leverte det viktigste bidraget til å danne og organisere den første og største av de folkelige kvinnebevegelser i Norge, misjonskvinneforeningsbevegelsen. Impulsen fikk hun etter alt å dømme under Misjonsselskapets andre generalforsamling i 1844, der man etter utenlandsk forbilde oppfordret kvinner til å danne arbeidsforeninger for misjonens sak.
Historisk sett var Kiellands «Qvinde-Forening» den fjerde i rekken; lignende foreninger fantes i Christiania (1839), Drammen (1840) og Trondheim (1843). I sin erindringsbok har Gustava Kielland gitt en livfull skildring av et kvinneforeningsmøte, som var et heldags arbeidsmøte. I tillegg fungerte foreningsmøtene opplysende og oppbyggende, de skapte samhold, og de bygde ned sosiale skiller.
I 1845 skrev Kielland om Lyngdal-foreningens arbeid i Maanedsskrift for Missionsvenner. Artikkelen utløste en strømning som lå latent i tiden og ble startskuddet til en landsomfattende og livskraftig bevegelse, som i 1904 talte 3500 foreninger.
Da Kielland stiftet sin forening, var et selvstendig organisert kvinneinitiativ i høyeste grad kontroversielt. Men bevegelsen utviklet seg til å bli et samlingssted for kvinner i alle aldre, fra alle samfunnslag, i by og bygd. Det religiøse veldedighetsarbeid som denne bevegelsen initierte, regnes som en av røttene til moderne feminisme.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.