Faktaboks

C.S. Lewis
Clive Staples Lewis
Uttale
lˈu:is
Født
29. november 1898, Belfast, Irland (nå Nord-Irland)
Død
22. november 1963, Oxford, England
C. S. Lewis
/Alamy.

C.S. Lewis var en britisk forfatter og litteraturhistoriker. Han er mest kjent for Narnia-serien (1950–1956), en serie på sju fantasybøker som startet med Løven, heksa og klesskapet. Serien regnes som en klassiker innenfor både barne- og ungdomslitteratur og fantasy.

Lewis skrev også dikt, romaner, en trilogi med science fiction-romaner, litteraturhistorie, essays om kristen tro, og noen selvbiografiske tekster. Selv vurderte han de mange bøkene om kristen tro og tanke som sin viktigste innsats. De kristne bøkene hans var dels skrevet som essays, og dels som allegorier.

Det er stor overlapping mellom sjangrene i hans forfatterskap; selvbiografiene, sf-romanene og de andre skjønnlitterære tekstene har trekk som gjør at de kan leses som kristne essays og som bidrag til kristen livstolkning.

Lewis var universitetslærer i Oxford fra 1925 til 1954 og professor i Cambridge fra 1954 til 1963.

Liv

Time Magazine 8. sept 1947
Etter bøker og radioforedrag under krigen var Lewis et kjent navn både i USA og Storbritannia.
Av .
Magdalen College, Oxford
Lewis underviste på det velrenommerte Magdalen College i Oxford fra 1925 til 1954.
Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY SA 2.0

Fra han var 10 år gammel, gikk Lewis på privatskoler i England. Han deltok som soldat i første verdenskrig, og var knyttet til Oxford fra 1916, fra 1925 som universitetslærer. Han debuterte som forfatter i 1919, med diktsamlinga Spirits in Bondage.

I 1930 kjøpte han hjemmet Kilns i Oxford, sammen med broren Warren (1895–1973) og sin hushjelp Janie Moore (1872–1951). Hun betalte den største andelen av kjøpet, og hennes datter arvet huset. Lewis forhold til Mrs Moore var en blanding av et arbeidsforhold, et kjærlighetsforhold, en morserstatning (Lewis’ egen mor døde da han var 9), og en gjensidig forpliktelse overfor en soldatkamerat om at den overlevende skulle ta omsorg for den andres foreldre og søsken.

Han var et sentralt medlem av det litterære fellesskapet Inklings, sammen med J.R.R. Tolkien, fra starten i 1929 til gruppa ble oppløst i 1949. I løpet av årene 1929–31 ble han omvendt til kristen tro. Boka The pilgrim’s regress (1933) er inspirert av omvendelsen.

Etter fire serier med radioforedrag om kristne emner i BBC under krigen, vant Lewis et bredt publikum i England. I årene 1940–47 utga han flere bøker både i England og USA, og berømmelsen kulminerte med at han var på forsiden av Time Magazine i september 1947.

Siste del av 1940-åra årene var vanskelige for ham. Han ble forbigått ved flere ansettelser ved universitetet, han tapte debatter som han tidligere ville ha vunnet – og mistet noe av troen på apologetikkens kraft. På det private plan var Mrs Moore syk, og vennskapet med Tolkien kjølnet. I denne perioden skrev han Narnia-bøkene og en større, arbeidskrevende litteraturhistorie for 1500-tallet. Det kom et vendepunkt i 1954, da han ble utnevnt til professor i Cambridge og året etter ble medlem av British Academy.

Han møtte den amerikanske forfatteren Joy Davidman Gresham (1915–1960) i 1952, etter en tids brevveksling. De inngikk et proforma borgerlig ekteskap våren 1956 for å gi henne oppholds- og arbeidstillatelse i England. Senere giftet de seg igjen, på alvor, ved hennes sykeseng. I noen fortellinger om deres liv sammen gis hun æren for å ha vekket en tørr gammel ungkars livsgnist – slik det framstilles i filmen Shadowlands. Andre mener at hun utnyttet hans renommé og hjelpsomhet. Hun døde av kreft, og Lewis bearbeidet sorgen i boka A Grief Observed (1961), som han først utga under psevdonym.

Ransom-trilogien

Bokomslag «Perelandra», 2023
I science fiction-trilogien prøver Lewis ut hvordan forholdet mellom Skaperen og det skapte ville ha vært under andre omstendigheter.

Science-fiction trilogien Malacandra (1938), Perelandra (1943) og Thulcandra (2024) er bundet sammen av hovedpersonen Elwin Ransom, som likevel spiller en mindre rolle i den tredje boka.

I den første av bøkene blir Ransom bortført fra jorda til Mars, som i romanens univers heter Malacandra. Handlingen er dels knyttet til et humanistisk budskap om respekt for andre livsformer. Ransom er humanisten, mens hans motstandere, Devine og Weston, framstår som brutale teknokrater som skal røve planetens ressurser. Et annet tema er at Ransom må forklare for Oyarsa, skapergudens representant på Malacandra, hvordan det kan ha seg at jorden er den eneste planeten som har opplevd et syndefall.

I Perelandra blir Ransom ført til Venus, hvor han møter planetens første kvinne. Hans fiende fra den forrige boka, Weston, er også på Perelandra/Venus; hvor han blir et redskap for Den Onde og skal forsøke å friste kvinnen til å bryte lydigheten mot herskerguden, og innlede et syndefall. Westons kombinasjon av manipulasjon, ondskap og vilje til makt kan lett leses i sammenheng med krigsårenes konfrontasjon med nazismen. Ransom erkjenner etterhvert at ondskap må møtes med styrke, ikke bare med argumenter.

Den tredje av bøkene har handlingen lagt til jorden, planeten Thulcandra, og til en uspesifisert engelsk universitetsby. Den har et sterkere innslag av samtidskritikk og framtidsdystopi enn de to første.

Kristne tekster

Bokomslag «Djevelen dypper pennen», 1980
The Screwtape Letters (1942) er en av de mest kjente bøkene til Lewis.
Bokomslag «Djevelen dypper pennen», 1980
Luther forlag.

Lewis’ første bok innenfor kristen apologetikk var The Problem of Pain (1940). Senere fulgte Miracles (1947), Mere Christianity (1952), og Letters to Malcolm: Chiefly on Prayer (1964).

I en særklasse i forfatterskapet står The Screwtape Letters (1942), som opprinnelig ble skrevet som bidrag til et kristelig tidsskrift. Her framstilles djevelens verk som en byråkratisk organisasjon hvor den erfarne fristeren Tommeskrue (Screwtape) gjennom 31 brev gir råd til den ferske fristeren Malurt (Wormwood) om hvordan han skal lede «pasienten» bort fra «Fienden» og nærmere «Vår Far i Avgrunnen». Med sitt omvendte speilbilde gir boka både allmennpsykologiske observasjoner og kristen veiledning.

The Great Divorce (1945) skildrer en tenkt bussreise fra Helvete til Himmelen. Lewis’ poeng i boka er at menneskene ser ut til å tilpasse seg de halvhjertede kompromissers liv, og opplever det skarpe lyset og de absolutte kravene i Himmelen som ulevelige.

Det er karakteristisk for Lewis’ kristne bøker at de veksler mellom å presentere den kristne troen på en saklig-apologetisk måte, henvender seg til leseren med en veiledende sjelesørgerisk stemme, og gir skarpe karakteristikker av tendenser i bøkenes samtid. Noen deler av bøkene kan nå oppleves utdatert når Lewis bruker mye plass på å gjendrive tidsånden.

Narnia-bøkene

En gutt kommer ut av et gammeldags klesskap av tre
C. S. Lewis er best kjent for Narnia-serien, som er et av de banebrytende verkene i utviklingen av fantasy-sjangeren. I den første boka Løven, Heksa og klesskapet finner hovedpersonene en portal i et klesskap på loftet som leder til det fantastiske landet Narnia.
Stillbilde fra 'The Chronicles of Narnia: The Lion, the Witch and the Wardrobe' (2005)
Av .

De sju bøkene i Narnia-serien ble innledet med The Lion, the Witch and the Wardrobe (1950).

Narniabøkene fikk moderat oppmerksomhet i Lewis’ levetid, selv om den siste boka i serien mottok den ledende engelske barnebokprisen Carnegie medal. Bøkene presenteres nå ofte som startpunktet for moderne fantasylitteratur for barn, med sine innslag av portalfantasy, barnet som helt i en magisk verden, og karakterdannende erfaringer.

Bøkene har fått økt oppmerksomhet etter to runder med filmatisering omkring 1990 og 2010.

Selvbiografiske tekster

Lewis utga i 1955 Surprised by Joy: The Shape of My Early Life, som er en selvbiografi fram til hans omvendelse i 1931. I 1961 utga han boka A grief observed. I begge bøkene forener han det personlige og en kristen livstolkning.

Som litteraturforsker utga han flere bøker, blant annet A Preface to Paradise Lost (1942), og The English Literature in the Sixteenth Century, excluding drama (1954).

Ettermæle

Filmplakat «Shadowlands» 1993
Filmplakat «Shadowlands» 1993
UIP.

Etter Lewis’ død ble hans litterære arv ivaretatt av Walter Hooper (1931–2020), som redigerte flere essaysamlinger med løse tekster, utga Lewis’ brev og skrev en biografi om Lewis i 1974. To slike essaysamlinger er utgitt på norsk: Djevelen hever glasset (1982) og Gud på tiltalebenken (1994).

Det er utgitt flere biografier og det finnes flere foreninger og nettverk som studerer forfatterskapet.

Forholdet mellom Lewis og Gresham ble skildret i Richard Attenboroughs film Shadowlands (1993) med Anthony Hopkins og Debra Winger i hovedrollene. Historien hadde tidligere vært framstilt i tv-filmen (1985) og teaterstykket (1989) med samme navn.

Lewis er fremdeles populær i kristne miljø. Dels fordi han framstiller kristentroen på en måte som oppleves som intellektuelt troverdig, og dels fordi han gjennom fantasy og fabler bidrar til å utdype og berike de kristne fortellingene.

Utgivelser

For en oversikt over Narnia-bøkene, se artikkelen Narnia.

Skjønnlitteratur

  • Out of the Silent Planet (1938) – norsk utgave Reisen til Malacandra (1948, 1975), senere utgitt som Malacandra (2023)
  • Perelandra (1943) – norsk utgave Perelandra (1976, 2023)
  • That Hideous Strenght (1945) – norsk utgave Thulcandra (2024)
  • Spirits in bondage (dikt, 1919)
  • Dymer (dikt, 1926)
  • The pilgrim’s regress (1933)
  • The Great Divorce (1946) – norsk utgave Den store skilsmissen (1947, 1981, 2024)
  • Till We Have Faces: A Myth Retold (1956)
  • "The Dark Tower" and Other Stories (1977)

Litteraturforskning

  • The Allegory of Love (1936)
  • A Preface to Paradise Lost (1942)
  • English Literature in the Sixteenth Century, Excluding Drama (1954, bind 3 av Oxford History of English Literature)
  • An Experiment in Criticism (1961)

Kristendom og selvbiografi

  • The Problem of Pain (1940) – norsk utgave Lidelsens problem (2014)
  • The Screwtape Letters (1942) – norsk utgave Djevelen dypper pennen (1946, 1980, 2010)
  • The Abolition of Man (1943)
  • Miracles (1947), norsk utgave Mirakler (1982, 2024)
  • Mere Christianity (1952, tidligere utgitt i tre hefter basert på radioforedragene) – norsk utgave Se det i øynene (1981/2023 og i delvise utgaver 1949 og 1953)
  • Surprised by joy (1955), norsk utgave Tatt av gleden (2007, 2023)
  • Reflections on the Psalms (1958) – norsk utgave Om salmene (2023)
  • The Four Loves (1960) – norsk utgave Om kjærlighet (2019)
  • A grief observed (1961) – norsk utgave En sorg som min (2008)
  • Letters to Malcolm: Chiefly on Prayer (1964) – norsk utgave Om bønn : brev til en venn (1984)
  • Screwtape Proposes a Toast and Other Pieces (1965) – norsk utgave Djevelen hever glasset : essays (1982)
  • God in the Dock : essays on Theology and Ethics (1970) – norsk utgave Gud på tiltalebenken (1994)
  • Om forlatelse og andre essay (2012, norsk-redigert samling)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Oskar Skarsaune: «C.S. Lewis». I: Moderne teologi: Tradisjon og nytenkning hos det 20. århundrets teologer. Høyskoleforlaget, 2008; side 710-720
  • Oskar Skarsaune. Myte og virkelighet: En innføring i C.S. Lewis' liv og forfatterskap. Credo forlag, 1995. Les boka hos nb.no
  • Walter Hooper: C.S.Lewis : a companion and guide, 1996. Også utgitt som C. S. Lewis: A Complete Guide to His Life & Works, 1998
  • Alister McGrath. C.S. Lewis : a life : eccentric genius, reluctant prophet. 2013
  • George Sayer: Jack : C.S. Lewis and his times, 1988
  • Michael Coren: C.S. Lewis : mannen som skapte Narnia, 2006

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg