Bulgarias geografi

Bulgaria kan deles inn i fire naturgeografiske hovedregioner: to sletteland og to fjellområder, alle med størst utstrekning fra vest mot øst. Gjennomsnittlig høyde over havet er 470 meter.

Donausletta strekker seg langs hele grensen mot Romania og når mot sør helt til foten av Balkanfjellene. Det er et fruktbart landskap, dekket med løss. Iskăr, Jantra, Vit og andre av Donaus bielver har gravd dype og steile kløfter gjennom slettelandet, og Donaus bredder danner flere steder kalkklinter som er 100–200 meter høye.

Sør for Donausletta ligger Balkanfjellene (Stara Planina). Det er en foldekjede som løper fra Jernporten ved Donau til Svartehavet, med avtagende høyde mot øst. Det er flere pass som forbinder Donausletta med Maritsabekkenet sør for fjellene. Det viktigste passet er Sjipkapasset, som er 1326 meter over havet. Det høyeste punktet her er Botev på 2376 meter over havet. Parallelt med og sør for Balkanfjellenes hovedkjede ligger fjellet Sredna Gora. I et bekken mellom disse fjellene ligger den berømte Rosedalen omkring byen Kazanlăk.

Bulgarias sentrale sletteland kan deles i to: Sofiasletta i vest og den større sletta omkring Maritsa i øst. Sofiasletta, som er cirka 550 meter over havet, ligger ved foten av fjellområdet Vitosjka på 2285 meter over havet og gjennomstrømmes av Iskăr, som rett nord for sletta bryter gjennom Balkanfjellene i en av Europas mest storslåtte kløfter. Sletta omkring Maritsa kalles gjerne den trakiske slette. Landskapet er flatt, men med enkelte bølgende høydedrag, og jordsmonnet er fruktbart. Mot øst utvider sletta seg og kalles Burgaslavlandet.

Den sørvestlige delen av landet domineres av det høye makedonsk-trakiske fjellmassivet Rodopi, som er bygd opp av vulkanske og metamorfe bergarter. Selve hovedmassivet når 2191 meter over havet. Pirin-kjeden er 2915 meter over havet, mens Musala i Rilakjeden er Bulgarias (og Balkans) høyeste fjell på 2925 meter over havet. Fjellene er sterkt nedskåret, blant annet av elvene Struma og Mesta.