Bulgaria

Bulgaria består av vekselvis sletter og fjellområder. Den nordlige delen av landet, Donausletta, er et fruktbart platå som i nord grenser til elven Donau og der danner en 100–200 meter høy bratt skrent. Sør for Donausletta er Balkanfjellene i flere parallelle fjellkjeder fra Svartehavet i øst til Jernporten ved Donau i vest.

Balkanfjellene er gjennomskåret av flere pass som forbinder platået i nord og det fruktbare Maritsabekkenet sør for fjellene. Mot øst utvider slettelandskapet seg til Burgas-lavlandet.

I sør og sørvest ligger Rodopi-massivet med landets høyeste fjell Musala, 2925 meter over havet i fjellkjeden Rila. Den 354 kilometer lange kysten mot Svartehavet er forholdsvis bratt. Bare ved byene Burgas og Varna er det bukter og gode havner.

Sletter utgjør omkring en tredjedel av Bulgarias areal, platåer og åser omkring 41 prosent, og resten består av fjellområder.

Det er middelhavsklima med milde vintrer i sør og ved Svartehavet, og kontinentalt klima med varme somrer og kalde vintrer i de indre og nordlige delene av landet.

Donausletta har steppelignende gressmarker. Det er høyereliggende barskoger i Rodopi-fjellene, kastanje og valnøtt i Maritsabekkenet og skoger av eik og bøk på Balkanfjellenes skråninger. Nærmere 35 prosent av arealet er dekket av skog. Det finnes mer enn 3800 plantearter, hvorav 170 bare i Bulgaria.

Sørhare, rødrev, grevling og dåhjort er vanlige pattedyrarter. I avsidesliggende områder finnes brunbjørn, villsvin, gaupe og ulv. Gullsjakal er ett av flere asiatiske innslag i pattedyrfaunaen.

Våtmarksfugler har tilhold langs Donau og på Svartehavskysten ved Burgas, blant annet krøllpelikan, bronseibis og skjestork. I fjelltraktene finnes ørner, ugler og spetter.

Blant reptiler finnes landskilpadder og sumpskilpadder samt flere slangearter, deriblant hoggormarten sandviper.

Det er påvist 217 arter av saltvanns- og ferskvannsfisker.

• Les mer om Bulgarias geografi, Planteliv i Bulgaria og Dyreliv i Bulgaria.

Folketallet i Bulgaria er 6 446 956 (2023). Den årlige befolkningstilveksten har vært negativ siden 1990. Reduksjonen i perioden 2013–2023 var 11,3 prosent. Fødsels- og dødsratene var i 2021 var på henholdsvis 7,2 og 14,2 per 1000 innbyggere, mens fødselsraten var på 1,51 barn per kvinne.

69 prosent av befolkningen er bulgarer. Tyrkere utgjør 8,0 prosent og rom 4,4 prosent (2011).

Bulgarsk er eneste offisielle språk og skrives med kyrilliske bokstaver. De to største minoritetsspråkene er tyrkisk og romani.

64,7 prosent av befolkningen er kristne, hvorav de fleste tilhører den ortodokse kirke (2021). Muslimer som er den største minoriteten, utgjør 9,8 prosent av befolkningen.

• Les mer om Bulgarias befolkning.

Bulgaria er en parlamentarisk-demokratisk republikk. Statsoverhodet er en president som velges i allmenne valg for fem år, og som i likhet med visepresidenten kan gjenvelges bare én gang. Den reelle makten ligger hos regjeringen. Nasjonalforsamlingen, Narodno sobranje, har 240 medlemmer som velges i allmenne valg for fire år.

Bulgaria er inndelt i 28 provinser (oblaster) med navn etter administrasjonssenteret. Hver provins er inndelt i kommuner, til sammen 287.

Førstegangstjenesten er på ni måneder. Forsvaret består av hær, marine og flyvåpen samt halvmilitære styrker.

Bulgaria er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon, dessuten av NATO fra 2004 og EU fra 2007, av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet. Bulgaria er medlem av EØS-avtalen og Schengenavtalen.

• Les mer om Bulgarias politiske system og Bulgarias forsvar.

Den tidligst kjente befolkningen var trakerne. Grekerne grunnla bykolonier langs svartehavskysten, og i Romerriket var det nåværende Bulgaria en del av provinsen Moesia. På 500-tallet innvandret slavere.

I 679 ble landet erobret av de tyrkiske bulgarerne som ga landet dets navn. Det første bulgarske rike ble opprettet i 681. Det ble erobret av Bysants i 1018. På slutten av 1100-tallet ble det bulgarske rike gjenopprettet, men dette andre bulgarske rike bukket under for osmanske (tyrkiske) angrep, og Bulgaria forble en tyrkisk provins i 500 år.

En nasjonal frigjøringsbevegelse utviklet seg på 1700- og 1800-tallet. I 1870 rev kirken seg løs fra patriarken i Konstantinopel. I 1876 ble en nasjonal oppstand slått ned, men året etter kom russerne til unnsetning. Etter den tyrkisk-russiske krig i 1878 ble det selvstendige fyrstedømmet Bulgaria under Tyrkia opprettet. Etter å ha kapitulert etter første verdenskrig mistet landet landsdeler til Jugoslavia i 1919. Etter en periode med svakt og ustabilt borgerlig styre grep kong Boris 3. makten i 1935 og styrte diktatorisk til sin død i 1943.

Under andre verdenskrig erklærte Bulgaria seg nøytralt, men hellet stadig mer til aksemaktene. Sovjetunionen erklærte Bulgaria krig og rykket inn i landet i 1944. Kommunistisk maktovertakelse fulgte, monarkiet ble avskaffet ved en folkeavstemning i 1946, og Bulgaria ble en folkerepublikk. Økonomien ble lagt om til en planøkonomi med hovedvekt på industrialisering og tvangskollektivisering av landbruket fra 1948.

Fra 1962 var Todor Sjivkov Bulgarias sterke leder, og ettpartistaten Bulgaria var et av de mest trofaste medlemmene av den sovjetiske maktblokken. I 1989 ble Sjivkov avsatt som stats- og partisjef, og i 1990 ble det første frie politiske valget gjennomført. I 1990-årene ble Bulgarias forhold til Vesten bedre. Bulgarias tidligere konge, Simeon 2., var statsminister fra 2001 til 2005.

Etter at Boiko Borisovs regjering gikk av i 2013, ble et parlamentsvalg fremskyndet. Da ikke noe parti fikk flertall i parlamentet , ble det dannet en sosialistisk regjering i mai 2013. Etter parlamentsvalget i april 2023 ble Nikolai Denkov fra sentrumspartiet PP ( We continue the Change ) statsminister i en koalisjonsregjering. Denkov trakk seg som statsminister 28. mars 2024, og dagen etter ble Dimitar Glachev utnevnt til midlertidig statsminister. 16. januar 2025 overtok Rosen Dimitrov Zhelyazkov fra det konservative partiet GERB ( Citizens for European Development of Bulgaria ) som statsminister.

• Les om Bulgarias historie og Bulgarias samtidshistorie.

Bulgarias bruttonasjonalprodukt (BNP) økte med 83,3 prosent i perioden 2013–2023. Av de 27 EU-landene hadde Bulgaria i 2023 det laveste BNP per innbygger. BNP per innbygger utgjorde da 27,2 prosent av gjennomsnittet i medlemslandene. 20,6 prosent av befolkningen lever i fattigdom (2022).

Landbruket bidrar med 2,5 prosent av landets BNP (2023). De viktigste jordbruksproduktene er hvete, bygg, rug, ris, mais, frukt, grønnsaker og bomull. I sørlige områder dyrkes tobakk og druer, og det er stor vinproduksjon i flere deler av landet. En spesialitet er produksjon av rosenolje. Sau, gris og fjærkre er de viktigste husdyrene.

Industrien bidrar med 22,7 prosent av landets BNP (2023). Industrien domineres av tungindustri, særlig mekanisk industri. Det er også en betydelig tekstilindustri. Det utvinnes brunkull, jernmalm, bly, kobber, sink og petroleum.

I 2023 utgjorde Bulgarias eksport 63,38 milliarder amerikanske dollar (USD), mens importen beløp seg til 59,16 milliarder. Landet hadde med dette et overskudd i handelsbalansen med utlandet på 4,2 milliarder USD i 2023. De tre viktigste handelspartnere er Tyskland, Romania og Tyrkia.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Bulgaria, Turisme i Bulgaria og Mynt, mål og vekt i Bulgaria.

De fleste bulgarske barn går i førskole. Det er obligatorisk undervisning for alle barn i alderen 7–16 år. Videregående skole er gratis og er allmennfaglig og yrkesfaglig. Bulgaria har nærmere 100 høyere utdanningsinstitusjoner.

Etter liberaliseringen av presselovene i 1990 har Bulgaria fått mange uavhengige aviser, ukeblader og tidsskrifter.

Radio- og TV-selskapene Bulgarsko Natsionalno Radio og Bulgarska Natsionalna Televizija har to radio- og to TV-kanaler. Det er flere private radiostasjoner og TV-kanaler.

Bulgarsk litteratur, som er den eldste slaviske litteraturen, kan føres tilbake til andre halvdel av 800-tallet og var hovedsakelig av religiøs art. Ved siden av utviklet det seg en rik folkediktning i form av eventyr, folkeviser og legender. Det tyrkiske overherredømmet hindret den litterære utviklingen til munken Paisius av Hilendar (1722–1773) utga «Den slavisk-bulgarske historien» i 1762. En nasjonal litterær gjenfødelse foregikk på 1800-tallet. Denne hadde opprørsk og nasjonalromantisk innhold.

Viktige prosaforfattere på 1900-tallet var blant andre Dimitar Dimov (1909–1966) og Georgi Misjev (1935–), og lyrikerne Elisaveta Bagrjana (1893–1991) og Georgi Dzhagarov (1925–1995). I 1981 ble bulgarskfødte Elias Canetti tildelt Nobelprisen i litteratur. Sentrale navn i moderne bulgarsk prosa er forfatterne Jordan Raditsjkov og Dejan Enev (1960–).

Bulgarsk folkemusikk preges av tradisjonelle instrumenter og en karakteristisk dissonerende flerstemmig sang. Denne ble gjort internasjonalt kjent av Kringkastingsorkesteret i 1980-årene. En nasjonal kunstmusikk utviklet seg etter frigjøringen i 1878. Internasjonalt kjente utøvere av samtidig bulgarsk musikk er Milcho Leviev (jazz), FSB (progressivt rockeband) og Mira Aroyo (elektropop).

Bulgaria har en rik folkedanstradisjon. Annethvert år siden 1964 arrangeres en internasjonal ballettkonkurranse i Varna. Dette er den eldste internasjonale ballettkonkurransen for profesjonelle dansere.

Den religiøse billedkunsten omfatter blant annet freskene fra 1100-tallet i klosterkirken Batsjkovo, fra 1200-tallet i kirken i Tarnovo og fra 1259 i Bojana-kirken i Sofia. På 1600-tallet dominerte en dekorativ stil som brøt med de bysantinske tradisjonene. Etter andre verdenskrig var bulgarsk billedkunst dominert av sosialrealisme. Bulgarskfødte Christo (Hristo) Yavashev (1935–2020) var med sin installasjonskunst av innpakkede bygninger og landskaper Bulgarias mest kjente samtidskunstner. Han virket sammen med ektefellen Jeanne-Claude (1935–2009).

• Les mer om Skole og utdanning i Bulgaria, Massemedia i Bulgaria, Bulgarias litteratur, Musikk i Bulgaria, Teater i Bulgaria, Dans i Bulgaria, Arkitektur i Bulgaria og Kunst i Bulgaria.

Bulgaria og Norge opprettet diplomatiske forbindelser i 1906. Bulgaria har ambassade i Oslo. Norges ambassade i Sofia ble nedlagt i 2016. Siden da har den norske ambassaden i Bucuresti vært sideakkreditert til Bulgaria. I Sofia er det et honorært norsk generalkonsulat og i Varna et honorært norsk konsulat.

• Bulgarias historie
• Bulgarias geografi

• Om Bulgaria på FN-sambandet sine sider
• Utenriksdepartementets landsider om Bulgaria
• Utenriksdepartementet: EØS-midlene 2021-2028
• BBCs landside om Bulgaria
• CIA World Factbook om Bulgaria
• Turistinformasjon
• National Statistical Institute of Bulgaria