ule
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]ule f (nynorsk)
- alternativ skrivemåte av ugle
Verb
[rediger]ule (bokmål/riksmål/nynorsk)
- lage ul, lage langtrukne klagende lyder
- Mens vinden ulte rundt hushjørnene og jeg satt trygt og godt inne i den lune peisvarmen, kjente jeg på beundringen som vokste i meg. – Til Sydpolen: Ingen bragd, Marit Figenschou, 2011
- Mens vinden ulte rundt hushjørnene og jeg satt trygt og godt inne i den lune peisvarmen, kjente jeg på beundringen som vokste i meg.
Etymologi
[rediger]Trolig lydord
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å ule, ula | ular | ula | har ula | ul, ule, ula | ulande | ulast | (nynorsk) |
| å ule, ula | uler | ulte | har ult | ul, ule, ula | ulande | ulast | (nynorsk) |
| å ule, ula | ular | ulte | har ult | ul, ule, ula | ulande | ulast | (nynorsk)
|
| å ule | uler | ula | har ula | ul | ulende | ules | (bokmål)
|
| å ule | uler | ulet | har ulet | ul | ulende | ules | (riksmål) |
Synonymer
[rediger]Referanser
[rediger]- «ule» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «ule» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.