tull

Norsk

tull n (bokmål/riksmål/nynorsk)

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
(eit/et) tull	tullet	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

utsagn eller handlinger utført for å tulle

Noe som ikke har sammenheng

tull m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

Av verbet tulle.^[1]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein tull	tullen	tullar	tullane	(nynorsk)
en tull	tullen	tuller	tullene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Noe som er tullet sammen

tull

tull c