Hopp til innhold

rettsmangel

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

rettsmangel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (jus) det at man ikke har råderett til å disponere noe i en slik grad man hevder å ha

Etymologi

[rediger]

Sammensatt av rett + -s- + mangel.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Relaterte termer

[rediger]

vanhjemmel

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein rettsmangel rettsmangelen rettsmanglar rettsmanglane (nynorsk)
rettsmangel rettsmangelen rettsmangler rettsmanglene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]