prest

Norsk

Wikipedia på bokmål: prest og Wikipedia på nynorsk: prest – leksikonoppføringer

Substantiv

prest m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (religion, yrke) Person som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger.

   Bryllupet ble forrettet av presten i nabomenigheten.

2. (fiskeredskap) om sportsfiske: liten klubbe til å drepe fanget fisk med.

   Jeg fant ikke presten, så jeg måtte bruke knivskaftet.

Etymologi

Fra senlatin presbyter < gammelgresk πρεσβύτερος (presbuteros) < πρέσβυς (presbus, «eldre»). Også fra latin presbyter.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein prest	presten	prestar	prestane	(nynorsk)
en prest	presten	prester	prestene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

kirkelig posisjon

bretonsk: beleg br(br) dansk: præst da(da) c engelsk: priest en(en), vicar en(en) (kristendom) , reverend en(en) (kristendom) , father en(en), clergyman en(en), minister en(en), pastor en(en) finsk: pappi fi(fi) fransk: prêtre fr(fr) m

nederlandsk: priester nl(nl) m nordsamisk: báhppa se(se),báhpa se(se) spansk: sacerdote es(es) svensk: präst sv(sv) c tysk: Priester de(de) m

klubbe

engelsk: priest en(en) c

Se også

relaterte ord kirkelig posisjon

• biskop
• broder
• dekan
• erkebiskop
• eldste
• fader
• geistlig
• herrens tjener
• kapellan
• munk
• nonne
• prelat
• rabbiner
• sjelsørger