Hopp til innhold

men

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Konjunksjon

[rediger]

men

  1. (brukt til å betegne mer eller mindre tydelig motsetning)
    han er liten, men sterk
  2. (innleder ny tankerekke)

Oversettelser

[rediger]

Substantiv

[rediger]

men n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. skade, kroppslyte

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
men menet men menene (bokmål/riksmål)
men menet men mena (bokmål)
eit men menet men mena (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Engelsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

men

  1. Flertall av man

Karakalpakisk

[rediger]

Pronomen

[rediger]

men

  1. jeg

Krimtatarisk

[rediger]

Pronomen

[rediger]

men

  1. jeg

Turkmensk

[rediger]

Pronomen

[rediger]

men

  1. jeg

Grammatikk

[rediger]
nominativ men
genitiv meniň
dativ maňa
akkusativ meni
lokativ mende
ablativ menden

Usbekisk

[rediger]

Pronomen

[rediger]

men

  1. jeg

Uttale

[rediger]
IPA: [men]

Grammatikk

[rediger]
nominativ men
genitiv mening
dativ menga
akkusativ meni
lokativ menda
ablativ mendan