ivre

Norsk

Verb

ivre (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. ha sterk interesse for noe, være ivrig etter noe

Etymologi

Fra dansk, opprinnelig fra nedertysk iveren

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å ivre, ivra	ivrar	ivra	har ivra	ivr, ivre, ivra	ivrande	ivrast	(nynorsk)
å ivre	ivrer	ivra	har ivra	ivr	ivrende	ivres	(bokmål)
å ivre	ivrer	ivret	har ivret	ivr	ivrende	ivres	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

vise seg ivrig

dansk: ivre da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: ijveren nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ivra sv(sv) tysk: eifern de(de)

---

Fransk

Adjektiv

ivre m (f ivre, m flertall ivres, f flertall ivres)

1. full, beruset

Uttale

IPA: /ivʁ/

SAMPA: /ivR/

Synonymer

• bu