Hopp til innhold

forkle

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

forkle n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. plagg som festes til forsiden av kroppen utenpå andre klær for å unngå søl o.l.

Andre former

[rediger]

Etymologi

[rediger]

Av for + kle.

Uttale

[rediger]
Lydfil forkle (plagg) (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett (nynorsk) og uregelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
forkle forkleet forklær forklærne (bokmål/riksmål)
eit forkle forkleet forkle forklea (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

Verb

[rediger]

forkle eller forkle seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gjøre ugjenkjennelig ved hjælp af villedende påkledning, sminke, parykk el.l.

Etymologi

[rediger]

Sammensatt av for- + kle.

Uttale

[rediger]
Lydfil forkle (verb infinitiv) (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å forkle forkler forkledde har forkledd forkle forkleende forklees (bokmål/riksmål)
å forkle forkler forkledde har forkledd, forkledt forkle forkledande forkledast (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

[rediger]