Hopp til innhold

brekke

Fra Wiktionary
Opprydning: Denne siden trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wiktionary med å forbedre den.
Mangler som er blitt anført: bøyning samt oversettelser må skilles for de ulike betydningene

Norsk

[rediger]

Verb

[rediger]

brekke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bryte av, få noe til å briste (ufrivillig)
    Han brakk greina tvert av.
  2. briste
    Han spente buen så hardt at den brakk.

Etymologi

[rediger]

Fra nedertysk breken

Faste uttrykk

[rediger]
  • brekk et bein (i betydningen "lykke til", "tvi tvi", av engelsk break a leg)

Synonymer

[rediger]

briste, bryte

Beslektede termer

[rediger]

brekning, brakk

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (sterkt verb i bokmål, regelrett i nynorsk)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å brekke brekker brakk har brukket brekk brekkende (bokmål/riksmål)
å brekke brekker brekte har brekt brekk, brekke brekkande (nynorsk)

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]

Verb

[rediger]

brekke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. dempe en farge ved å blande den med en annen farge, bearbeide lin og hamp ved valsing
    på tide å brekke fargene
  2. om sjø: bryte
    det brekket og brøt

brekke seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. kaste opp, spy
  2. bøye kroppen kraftig forover
    Han brekket seg.

Etymologi

[rediger]

Fra nedertysk bräken

Synonymer

[rediger]

farge, fargelegge, bryte, kaste (opp)

Beslektede termer

[rediger]

brekning

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å brekke brekker brekka har brekka brekk brekkende brekkes (bokmål)


å brekke brekker brekket har brekket brekk brekkende brekkes (bokmål/riksmål)


også brekte i pret. og presens perfektum

Oversettelser

[rediger]

Substantiv

[rediger]

brekke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. stor bratt bakke, bratt del av bakke
    hun skled ned brekka

Andre former

[rediger]

brekka

Etymologi

[rediger]

Av norrønt brekka, i slekt med ordet brattr, som har gitt opphavt til ordet bratt.

Synonymer

[rediger]

bakke

Faste uttrykk

[rediger]
  • midt i bratteste brekka.

Område

[rediger]

Brukes mest i dialekter

Oversettelser

[rediger]



Frisisk

[rediger]

Verb

[rediger]

brekke

  1. å brekke, bryte

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]

brekke - ik brek, do/dû brekst, hy/sy brekt, wy/jimme/hja brekke - ik/hy/sy bruts, do/dû brutsest, wy/jimme/hja brutsen