Hopp til innhold

beretter

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

beretter m (bokmål), c (riksmål)

  1. forteller, oppleser

Etymologi

[rediger]
Fra berette + -er

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
beretter beretteren berettere beretterne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

Verb

[rediger]

beretter (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av berette



Dansk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

beretter c

  1. beretter