advent
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]advent m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Det å vente.
- (religion, kristendom) Den første eller andre forventningen til Jesu komme.
- (religion, kristendom) De fire ukene som kommer før julefeiringen, preget av forberedelser og forventning til jul.
Etymologi
[rediger]- Fra latin adventus, perfektum passiv form av advenire, sammensatt av prefikset ad- («å») og ,venire («komme»).
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei advent | adventa | adventer | adventene | (nynorsk) |
| en advent | adventen | adventer | adventene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede termer
[rediger]Se også
[rediger]Oversettelser
[rediger]periode på 4 uker før jul
Dansk
[rediger]Substantiv
[rediger]advent c
Slovensk
[rediger]Substantiv
[rediger]advent
Grammatikk
[rediger]| entall | totall | flertall | |
|---|---|---|---|
| nominativ | advent | adventa | adventi |
| genitiv | adventa | adventov | adventov |
| dativ | adventu | adventoma | adventom |
| akkusativ | advent | adventa | advente |
| lokativ | adventu | adventih | adventih |
| instrumentalis | adventom | adventoma | adventi |
Uttale
[rediger]- IPA: [adˈʋɛnt]