Zugersjøen
| Zugersjøen | |||
|---|---|---|---|
| Zugersee | |||
 | |||
| Land | Sveits | ||
| Kantoner | Zug, Schwyz, Luzern | ||
| Areal | 38,3 km² | ||
| Høyde | 417 moh. | ||
| Lengde | 13,8 km | ||
| Bredde | 4,7 km | ||
| Dybde | 197 m (maks) 83,2 m (snitt) | ||
| Volum | 3,2 km³ | ||
| Nedbørfelt | 204 km² | ||
| Vassdrag | Rhinen | ||
| Tilløp | Lorze | ||
| Utløp | Lorze | ||
| Posisjon | |||
 Zugersjøen 47°07′00″N 8°29′00″Ø | |||
Zugersjøen (tysk: Zugersee) er en innsjø i kantonene Zug, Schwyz og Luzern i det sentrale Sveits. Sjøen har et areal på 38 km² og ligger 414 meter over havet. Største dybde er 198 meter. På det smaleste er innsjøen rundt en kilometer bred.
Elva Lorze, ei sideelv til Reuss, er hovedtilløpet til Zugersjøen og også innsjøens utløp. Ettersom den renner inn innsjøen kun få kilometer fra utløpet er det lite omrøring i sjøen. Spesielt ettersom den skogdekte halvøya Chiemen deler Zugsjøen i to, den dype sørdelen og den noe grunnere norddelen.
Fram til begynnelsen av 1900-tallet var Zugersjøen næringsfattig, men ble snart en av de mest forurensede innsjøene i Sveits. Til tross for forskjellige tiltak ble vannkvaliteten bare langsomt bedre. På grunn av det høye innholdet av fosfor vokser mange alger i de øvre vannsjiktene. Under nedbrytingen bruker algene oksygen, noe som resulterer i oksygenmangel i dypet av sjøen. Sjøen blir bare drenert i norddelen, så vannet står gjennomsnittlig 14,5 år i innsjøen. I 1953 ble det bygget et renseverk ved byen Zug, og i 1977 det andre renseverket for 14 kommuner i området.
Det er påvist 32 fiskearter i Zugersjøen. Størst verdi som matfisk har siker (Coregonus), en variant av røye, abbor og gjedde. Den lokale varianten av røye er nevnt første gang i 1281, og ble i senmiddelalderen også brukt som betalingsmiddel. For disse matfiskene finnes noen avlsanlegg ved innsjøen.
