Yingluck Shinawatra
- Denne artikkelen handler om en person fra Thailand; thailandsk navneskikk er slik at en person refereres til med fornavnet sitt (Yingluck) og ikke slektsnavnet sitt (Shinawatra).
| Yingluck Shinawatra | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 21. juni 1967[1][2] (57 år)San Kamphaeng (Chiang Mai, Thailand) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, gründer, forretningsdrivende | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Chiang Mai University (akademisk grad: bachelorgrad i statsvitenskap) Kentucky State University (akademisk grad: Master of Public Administration) Regina Coeli College Yupparaj Wittayalai School | ||
| Partner(e) | Anusorn Amornchat (1995–) | ||
| Far | Lert Shinawatra | ||
| Søsken | Yaowaluck Shinawatra (familierelasjon: eldre søster) Thaksin Shinawatra (familierelasjon: eldre bror) Yaowapa Wongsawat (familierelasjon: eldre søster) Yaowapha Wongsawat (familierelasjon: eldre søster) Payap Shinawatra (familierelasjon: eldre bror) | ||
| Parti | Pheu Thai (2008–) | ||
| Nasjonalitet | Thailand Serbia (2019–) | ||
| Utmerkelser | Grand Cordon of the Order of the White Elephant (2012) Knight Grand Cordon of the Order of the Crown of Thailand (2012) Boy Scout Citation Medal of Vajira (2010) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Yingluck Shinawatra (RTGS: Yinglak Chinnawat, thai: ยิ่งลักษณ์ ชินวัตร, uttale: [jîŋ.lák t͡ɕʰīn.nā.wát]) (født 1967) er en thailandsk politiker. Hun var Thailands statsminister fra 2011 til 2014.
Den 11. mai 2011 ble hun nominert som statsministerkandidat for Phuea-thai-partiet. Phuea-thai vant valget den 3. juli 2011, og 5. august stemte 60 % av representantene i Thailands underhus for at hun skulle bli landets statsminister.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Yingluck ble født 21. juni 1967, som det niende og yngste barnet til Lert og Yindee Shinawatra, og hennes eldre bror er tidligere statsminister Thaksin Shinawatra. Shinawatraene tilhører det alternative Changmai-baserte politiske opposisjonsmiljøet (som støttes av rødskjortene), og som i årtier har stått i motsetning til den Bangkok-baserte politiske eliten i Thailand (som støttes av de såkalte gulskjortene). Hun studerte statsvitenskap ved Chiang-Mai Universitet, der hun avsluttet med en bachelorgrad i 1988.[3] Så fortsatte hun sine studier i statsvitenskap og bedriftsøkonomi i USA, der hun studerte ved Kentucky State University og mottok en mastergrad i 1990.[4] Etter at hun reiste tilbake til Thailand, jobbet hun i ledende stillinger i ulike selskaper i hennes families eie. Politisk var hun, frem til hun ble lansert som statsministerkandidat, knapt synlig.
Protester, avsettelse og kupp
[rediger | rediger kilde]Det ble organisert massedemonstrasjoner av det rojalistiske partiet Demokratene ved Suthep Thaugsuban, det tidligere PAD (også kjent som gulskjortene), og PAD-tilknyttede studenter[5], mot regjeringen hennes i 2013. De ønsket at den skulle erstattes med et ikke-valgt «folkeråd». Som svar på demonstrasjonene ba hun den 9. desember 2013 om at parlamentet skulle oppløses og at det skulle skrives ut nyvalg den 2. februar.[6][7] Valget ble forstyrret av demonstrantene, men siden det gikk fredelig for seg i de nordlige og nordøstlige provinsene der hun hadde stor støtte, var hun nesten sikret en legitim seier, og hun kunne bli sittende som fungerende statsminister.[8] Grunnlovsdomstolen i landet annullerte valget fordi forstyrrelsene hadde ført til at valget ikke kunne gjennomføres i 28 valgdistrikter i sør, et område der opposisjonen hadde stor oppslutning.[9] Den 7. mai 2014 ble hun avsatt av grunnlovsdomstolen. Retten fant henne skyldig i maktmisbruk da hun i 2011 avsatte den nasjonale sikkerhetssjefen Thawil Pliensri, som var utnevnt av opposisjonen.[10] Etter statskuppet i Thailand i mai 2014 ble hun pågrepet sammen med andre politikere og holdt i fangenskap i noen dager mens militæret sikret makten.[11][12]
Dom etter program for pant av risavlinger
[rediger | rediger kilde]I 2016 fikk hun en bot på 35,7 milliarder baht fordi prosjektet der risbønder kunne pante sin (førstkommende) avling - โครงการจำนำข้าว - tapte penger den gang hun var statsminister.[13][14][15]
I september 2017 ble hun dømt in absentia til fem års fengsel for uaktsomhet i forbindelse med vanstyre av et program for subsidiering av ris.[16] Man antar at hun i slutten av august samme år flyktet til Dubai, til broren Thaksin.[17]
I august 2019 ble det kjent at hun hadde fått serbisk statsborgerskap.[18]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028795, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id yingluck-shinawatra[Hentet fra Wikidata]
- ^ «CV of Prime Minister Yingluck Shinawatra | Royal Thai Embassy». www.thaiembassy.sg (på engelsk). Besøkt 25. august 2017.
- ^ Head, Jonathan (31. mai 2016). «Yingluck Shinawatra steps back into Thailand's political arena». BBC News (på engelsk). Besøkt 25. august 2017.
- ^ Aim Sinpeng (30. november 2013). «Who’s who in Thailand’s anti-government forces?» (på engelsk). New Mandala. Besøkt 22. mai 2022.
- ^ «Thai PM Yingluck dissolves parliament and calls election» (på engelsk). BBC. 9. desember 2013. Besøkt 24. mai 2022.
- ^ Michael Sainsbury (9. desember 2013). «Yingluck dissolves Thai parliament» (på engelsk). Nikkei Asia. Arkivert fra originalen 8. februar 2021. Besøkt 23. mai 2022.
- ^ Martin Petty; Amy Sawitta Lefevre (2. februar 2014). «Demonstrators disregard Thai poll, vow march to oust PM» (på engelsk). Reuters. Besøkt 22. mai 2022.
- ^ Michael Peel (21. mars 2014). «Court annuls Thai election adding to political crisis» (på engelsk). Financial Times. Arkivert fra originalen 18. september 2019. Besøkt 22. mai 2022.
- ^ «Thailand court ousts PM Yingluck Shinawatra» (på engelsk). BBC. 7. mai 2014. Besøkt 22. mai 2022.
- ^ «Thailand's coup leaders detain former PM Yingluck» (på engelsk). BBC. 23. mai 2014. Besøkt 22. mai 2022.
- ^ Kocha Olarn; Paula Hancocks; Laura Smith-Spark (25. mai 2014). «Thailand's ex-PM Yingluck Shinawatra freed from custody, sources say» (på engelsk). CNN. Besøkt 22. mai 2022.
- ^ Limited, Bangkok Post Public Company. «PM says Yingluck's hefty fine is fair». bangkokpost.com. Besøkt 8. august 2019.
- ^ «.: สมาคมผู้ส่งออกข้าวไทย :: Thai Rice Exporters Association :: Thailand :.». www.thairiceexporters.or.th. Besøkt 8. august 2019.
- ^ «Meaning of rice-pledging scheme | Bangkok Post: Learning English channel - เรียนภาษาอังกฤษจากคำศัพท์ "โครงการจำนำข้าว"». www.bangkokpost.com. Besøkt 8. august 2019.[død lenke]
- ^ «Thailands avsatte statsminister dømt til fem års fengsel». www.dn.no (på norsk). Besøkt 28. september 2017.
- ^ «Thailands eksleder på flugt får fem års fængsel i sag om ris». DR (på dansk). Besøkt 28. september 2017.
- ^ «Thailand's fugitive ex-premier gets Serbian citizenship». news.yahoo.com (på engelsk). Besøkt 8. august 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Klaus Børringbo; Lars Inge Staveland (18. oktober 2011). «Måling: Opposisjonen vinner» (på norsk). Aftenposten. Arkivert fra originalen 9. desember 2011. Besøkt 24. mai 2022.