Witte Corneliszoon de With
| Witte Corneliszoon de With | |||
|---|---|---|---|
,_by_Abraham_van_Westerveldt.jpg) | |||
| Født | 28. mars 1599 Brielle | ||
| Død | 8. nov. 1658[1][2] (59 år) Øresund | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, admiral | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | De forente Nederlandene | ||
| Gravlagt | Grote of Sint-Laurenskerk | ||
Witte Corneliszoon de With (født 28. mars 1599 i Brielle, død 8. november 1658 i Øresund) var en nederlandsk admiral.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]De With ble født på en gård nær Den Briel, der året før Maarten Tromp, også en berømt admiral, kom til verden året før. I legendene kjente de hverandre og var venner eller rivaler i ungdomsårene – skjønt ingen historiske belegg finnes for dette. De Withs far døde i 1602. Hans familie var mennonitter og pasifister, men selv var han allerede som ung beredt til voldsanvandelse, lot seg døpe av en kalvinistisk prest, og anså seg ikke lenger bundet til voldsavståelse. Etter noen kortvarigere gjøremål la han som 17-åring ut på sin første sjøreise til Nederlandsk Ostindia, som skipsgutt på et skip ført av kaptein Geen Huygenszoon Schapenham, som seilte med Jan Pieterszoon Coens flåte.
Han deltok i 1619 som korporal under beleiringen av Jakarta. I mai 1620 vendte han tilbake til Nederlandene. Han tok hyre hos Maas-admiralitetet og seilte under Schapenham i Middelhavet og Østersjøen. I juli 1622 ble han kaptein på Delft, Schapenhams flaggskip, - Schapenham var da blitt viseadmiral. I 1623 seilte hans flåte til Amerikas vestkyst.
Etter Schapenhams død vendte han tilbake i september 1626 som viseadmiral for Det nederlandske ostindiske kompanis krydderflåte, og medbragte varer av en verdi på fem millioner gylden.
I 1628 var de With kaptein under Piet Hein, og var med på å raide en spansk sølvflåte utenfor Cuba. Av byttet på 11 millioner gylden fikk de With kun beholde 500 gylden selv, noe han anså som alt for lavt. Året etter gikk de With ut av orlogsflåten, skuffet over at marineledelsen hadde nektet Hein å forfremme de With. De With gikk da over i en administrativ stilling i sivil skipsfart.
Senere i åttiårskrigen gikk de With inn i orlogsmarinen igjen, og deltok i slaget ved the Downs i 1639, under Maarten Tromps kommando. De With var nå viseadmiral, men var fortsatt skuffet over å ikke få stillingen som øverstkommanderende. Tromp fikk status som folkehelt i Nederland etter å ha knust den spanske flåten, noe som gjorde de With svært misunnelig.
I 1640 ble de With stilt for krigsrett etter å ha returnert alene til Hellevoetsluis, etter at flåtestyrken hans hadde blitt spredd av en storm. Tromp ledet krigsretten, men på tross av at de With ble frikjent følte de With at Tromp var ute etter å ødelegge karrieren hans ved å påvirke vitnene til å vitne mot ham.
I 1647 ble de With sendt til Brasil for å støtte den nederlandske kolonien der mot portugiserne. De Withs flåtestyrke var dårlig utstyrt, og samarbeidsproblemer med de lokale nederlandske myndighetene i Brasil førte til at de Withs flåte gradvis ble ødelagt på grunn av mangel på forsyninger. I november 1649 returnerte han til Nederland, der han ved ankomst ble arrestert og anklaget for ordrenekt og desertering. De With ble nær ved halshugget, men ble senere frikjent for flesteparten av forholdene. I september 1651 gikk de With inn i tjeneste igjen.
Under den første anglo-nederlandske krig falt Tromp i unåde i Generalstatene, og de With fikk kommandoen over den nederlandske flåten. De With tapte i slaget ved Kentish Knock, og fikk deretter et nervøst sammenbrudd. Dette gjorde at Tromp igjen ble tatt inn i varmen som øverstkommanderende til slaget ved Dungeness. I august 1652 falt Tromp i slaget ved Scheveningen, og ble etterfulgt av de With. De With stod imidlertid bare én måned i stillingen før han ble erstattet av Jacob van Wassenaer Obdam på grunn av samarbeidsproblemer med den øvrige marineledelsen.
De With falt i slaget i Øresund i november 1658. De With ledet en styrke som skulle avhjelpe København i striden med svenskene, da flaggskipet «Brederode» ble omringet av svenskene og bordet. De With døde av skuddskader og ble senere begravet i Rotterdam.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- J.C.M. Warnsinck: Drie zeventiende-eeuwsche admiraals: Piet Heyn, Witte de With, Jan Evertsen, 1938, 1943, 1976
- A. Doedens: Witte de With 1599-1658 — Wereldwijde strijd op zee in de Gouden eeuw, Hilversum, Verloren, 2008, ISBN 9789087040604
- (de) Pieter Lodewijk Muller: «Witte, Cornelius de». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 43, Duncker & Humblot, Leipzig 1898, s. 588–592.