Hopp til innhold

Wilhelm Röpke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wilhelm Röpke
Født10. okt. 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Schwarmstedt[5][6]
Død12. feb. 1966[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (66 år)
Genève[7][6]
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedPhilipps-Universität Marburg
NasjonalitetTyskland
GravlagtCologny
Medlem avMont Pelerin Society (1947–1962)
UtmerkelserStort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Wilhelm Röpke på Commons

Wilhelm Röpke (født 10. oktober 1899 i Schwarmstedt i provinsen Hannover i Preussen i keiserdømmet Tyskland, død 12. februar 1966 i Genève i Sveits) var en av de viktigste åndelige fedre for den tyske sosiale markedsøkonomi. Inntil sent på 1950-tallet fungerte Wilhelm Röpke som rådgiver for den første tyske kansleren Konrad Adenauers regjering.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Röpke kom fra en liberal borgerlig legefamiliebakgrunn og ble tidlig vunnet for sosialismen. Men han kom på andre tanker da han leste Ludwig von Mises Nation, State, and Economy. Han studerte først juss og statsvitenskap, men gikk senere over til økonomi.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

I 1922 ble han førsteamanuensis i Marburg og ble et par år senere utnevnt til professor i Jena. 24 år gammel var han landets yngste professor. Han hadde senere et gjesteprofessorat ved Rockefeller Foundation, en lærestol i Graz i 1928, hadde vanlige professorater i Marburg 1929-32, i Istanbul 1933-37 og i Genève 1937-1966, hvor han i noen år var kollega med Ludwig von Mises. I løpet av 1950-årene var Röpke rådgiver for Konrad Adenauers finansminister, Ludwig Erhard.

I eksil fra nazistene

[rediger | rediger kilde]

Röpke vendte i en artikkel, skrevet under et pseudonym, mot korporatismen til den konservativ-revolusjonære «Tat-gruppen» (rundt månedstidsskriftet Die Tat), og før parlamentsvalget i 1930 advarte han i en brosjyre om nasjonalsosialistene. En uke etter at Adolf Hitler kom til makten i 1933, i en tale til Wiens sosiologiske forening, la han frem sitt krasse syn på nasjonalsosialismen, som han beskrev som barbarisk og så på som]] en trussel mot menneskeånden, som nylig var blitt frigjort i det demokratiske samfunn men nå atter i fare. Dette førte til at han ble avskjediget fra stillingen. Det tvang ham til å gå i landflyktighet, først til Tyrkia, senere til Sveits.

Støtte til apartheidregimet i Sør-Afrika

[rediger | rediger kilde]

På bakgrunn av Sharpeville-massakren i 1960 skrev Röpke et forsvar for apartheidregimet, der han kalte Sør-Afrika «en hvit bastion».[8]

Økonomiske og sosiale ideer

[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av sin karriere var Röpke en tydelig tilhenger av klassisk liberalisme, opplysningstidens rasjonalistiske idealer og determinisme. Under påvirkning av personlige erfaringer og påvirkning av Alexander Rüstov utviklet han seg i en konservativ retning.

Han anerkjente markedets bemerkelsesverdige evne til å koordinere aktivitetene til utallige mennesker, men stilte spørsmål ved ideen om at en harmoni av forskjellige menneskers interesser ville garantere et ordnet samfunn. Tvert imot har markedet, mente han, en tendens til å undergrave sosiale institusjoner som det trenger, som familien og rettsstaten. Konkurranse undergraver menneskelig solidaritet. Han mente også at markedet kan være friksjonsmessig og umenneskelig, og at selv dets effektivitet og overflod ikke er helt positive, i lys av de sosiale og åndelige konsekvensene de ofte har.

På denne bakgrunn understreket Röpke betydningen av rettigheter, sedvaner og sosiale normer og verdier for det samfunnsmessige og økonomiske liv. Han var ikke forberedt på å la markedet påvirke disse uhindret, men anerkjente statens og sentralbankens ansvar i denne forbindelse. Men den viktigste rolle spilte kulturen – individer bør fokusere på karakter, selvdisiplin, fellesskapsånd, måtehold og høy etikk hvis markedet skal fungere.

Ledestjerner i Röpkes økonomiske prinsipper var humanisme og småskalavirksomhet. Økonomisk politikk, sosial- og finanspolitikk hadde som oppgave å beskytte de svake – dog ikke gjennom en vidtrekkende velferdspolitikk – for å balansere interesser, opprettholde regler og begrense markedets makt. Han la vekt på fellesskap og medmenneskelighet som en motvekt til en ensidig individualisme, samtidig som han forble en sterk motstander av kollektivisme og scientisme.

Den moderne velferdsstaten hadde ingen venn i Röpke, fordi han så i formynderstaten en overhengende fare for feil kontroll over borgernes liv og misbruk av deres eiendom. Med henvisning til Tysklands erfaring under nasjonalsosialismen, advarte han om at statlig kontroll over økonomi og samfunn kunne gjøre folk servile. Derfor kan man ikke gi avkall på markedsøkonomien. Men han understreket at markedet kan ha mer enn én form, og at vi står fritt til å bestemme dette innenfor visse rammer som økonomisk vitenskap tilsier. Følgelig kalte han sin posisjon «den tredje vei» eller «sosial markedsøkonomi» fordi den kombinerer markedsøkonomi med tilgodeseelsen av offentlige goder.

Å bekjempe inflasjonen fikk en sterk posisjon i Röpkes økonomiske program. Han begrunnet dette på etisk grunnlag. Økt pengevolum betyr at den nye kapitalen introduseres i økonomien gjennom hendene på visse personer. Disse kan kjøpe varer til rådende pris, men etter hvert som pengene kommer i sirkulasjon stiger prisene og de nye kapitaleierne kan ikke dra samme nytte av dem. Inflasjon betyr altså, ifølge Röpke, lite mer enn legalisert tyveri og omfordeling av eiendom.

Röpke motsatte seg også europeisk politisk integrasjon, siden den ville være basert på sentralisering av makt. Dette ville ha en tendens til å føre til massedemokrati, der velgere med private interesser når et flertall oppnås henter eiendelene for seg selv. Desentralisering er, ifølge Röpke, mest gunstig for valget av kompetente ledere kjent for integritet.

Röpke er assosiert med den økonomiske skoleretning ordoliberalisme. I Civitas Humana beskriver han dette som «liberal konservatisme» og kontrasterer det mot den rendyrkede kapitalisme.

Innflytelse

[rediger | rediger kilde]

Ludwig Erhard ga en uforbeholden anerkjennelse til Röpke for den innflytelse han utøvde på ham.[9] Han uttalte at han sugde til seg innholdet i Röpkes bøker slik som ørkenen suger til seg livgivende vann.[10]

Röpke bidro til åpenheten til det europeiske høyre til markedsøkonomien. «Mer enn noen annen tenker i det tjuende århundre,»" skriver Zmirak, «skulle det være Röpke som bidro til å bygge en bro mellom talsmenn for det frie marked på den ene side, og kristne humanister og konservative på den andre.»[11] Han var også viktig for det Frank Meyer kalte fusjonisme, alliansen mellom libertarianere og tradisjonalister i USA.[12]

Röpke var et grunnleggende medlem av Mont Pelerin Society, som arbeider for en markedsøkonomi og et åpent samfunn og fra hvis rekker åtte nobelprisvinnere i økonomi sluttet seg til.

Skrifter i utvalg

[rediger | rediger kilde]
  • Krise und Konjunktur. Leipzig 1932.
  • Die Lehre von der Wirtschaft. Bern 1937 (Haupt, Bern 1994, ISBN 3-8252-1736-1).
  • Die wirtschaftlichen Elemente des Friedensproblems. Polygraphischer Verlag, Zürich 1937.
  • Die Gesellschaftskrisis der Gegenwart. Rentsch, Erlenbach ZH 1942 (Haupt, Bern 1979, Mal:Falsche ISBN).
  • Civitas Humana. Grundfragen der Gesellschafts- und Wirtschaftsreform. Zürich 1944 (Haupt, Bern 1979, ISBN 3-258-02871-0).
  • Die deutsche Frage. Rentsch, Erlenbach ZH 1945.[13]
  • Internationale Ordnung. Rentsch, Erlenbach ZH 1945 (Haupt, Bern 1979, ISBN 3-258-02872-9).
  • Die Krise des Kollektivismus. München 1947.
  • Maß und Mitte. Rentsch, Erlenbach ZH 1950 (Haupt, Bern 1979, ISBN 3-258-02874-5).
  • Jenseits von Angebot und Nachfrage. 1958 (Verlagsanstalt des Handwerks, Düsseldorf 2009, ISBN 978-3-86950-036-2).
  • Gegen die Brandung. Rentsch, Erlenbach ZH 1959.
  • Wirrnis und Wahrheit. Rentsch, Erlenbach ZH 1962.
  • Europa in der Welt von heute. Vortrag Röpkes, gehalten 1962 vor dem Handels- und Industrieverein Thun. Schulthess, Zürich 2000.
  • Südafrika: Versuch einer Würdigung. In: Schweizer Monatshefte. 44/2, 1964, S. 97–112.
  • Fronten der Freiheit. Stuttgart 1965.
  • Eva Röpke (Hrsg.): Briefe von Wilhelm Röpke 1934 – 1966. Der innere Kompass. Rentsch, Erlenbach ZH 1976, ISBN 3-7249-0473-8.
  • Der Cicero auf dem Dorfe. Wunderliche Geschichten zwischen Stadt, Schwarmstedt und dem Genfer See. Ausgewählt und zusammengestellt von Werner Pries. Geiger, Horb 2002, ISBN 3-89570-794-5.
  • Hans Jörg Hennecke (Hrsg.): „Marktwirtschaft ist nicht genug!“ Wilhelm Röpke, Gesammelte Aufsätze. Manuscriptum, Leipzig 2009, ISBN 978-3-937801-49-0.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001241, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Wilhelm RÖpke, CTHS person-ID 118078, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id röpke-wilhelm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store russiske encyklopedi, avsnitt, vers eller paragraf Рёпке, besøkt 22. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Röpke, Wilhelm: Südafrika: Versuch einer Würdigung, 1964, Schweizer Monatshefte 44 (2): 97-112.
  9. ^ Sitert i Wilhelm Röpke-In Memoriam Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine. i Modern Age Vol. 10, Spring 1966, s. 221.
  10. ^ Citerad i Karl Brandt: "Life for Freedom and Human Dignity-Wilhelm Röpke (1899-1966) Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. i Modern Age Vol. 10, Summer 1966, s. 249.
  11. ^ John Zmirak: Wilhelm Ropke: Swiss Localist, Global Economist. Wilmington 2001.
  12. ^ George H. Nash: The Conservative Movement in America, s. 179-182, New York 1976, Basic Books.
  13. ^ daraus an die Deutschen über den NS: Hütet euch, eure schwere Verantwortung zu leicht zu nehmen, und glaubt nicht, dass es genüge, die Nationalsozialisten als eine Verbrecherbande zu bezeichnen, mit der ihr nichts zu tun habt! S. 108.
  14. ^ Rezension
  15. ^ Rezension (Mal:FrS)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wilhelm_Röpke&oldid=24380706»