Hopp til innhold

Walther Holtzmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Walther Holtzmann
Født31. des. 1891[1][2]Rediger på Wikidata
Ebersbach an der Fils
Ebersbach[3]
Død25. nov. 1963[1][2]Rediger på Wikidata (71 år)
Bonn[4]
BeskjeftigelseMiddelalderhistoriker, universitetslærer, historiker, rektor Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
GravlagtFriedhof Kessenich
Medlem avSturmabteilung
Göttingens vitenskapsakademi
UtmerkelserStort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
ArbeidsstedRheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
FagfeltHistorie,[5] kristendommens historie,[5] middelalderen,[5] pavedømme,[5] diplomatikk[5]

Walther Holtzmann (født 31. desember 1891 i Eberbach, død 25. november 1963 i Bonn) var en tysk historiker.

Holtzmann var sønn av en gymnaslærer. Han studerte ved universitetene i Straßburg (Strasbourg) og Heidelberg. I 1922 ble han assistent hos Paul Kehr ved Det prøyssiske historiske instituttet i Roma. I 1931 ble han professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Halle. Etter at den jødiske Wilhelm Levison måtte gå av som professor ved Universitetet i Bonn i 1935, ble Holtzmann hans etterfølger og virket her til 1953, da han vendte tilbake til Det tyske historiske instituttet i Roma som direktør. Han beholdt denne stillingen til 1961.

Holtzmanns forskningsfelt var middelalderens historie, og spesielt utforskningen av hittil ukjent kildemateriale. I Norge er han kjent for å ha utgitt kong Magnus Erlingssons kroningsed og dekretaler (Krone und Kirche in Norwegen im 12. Jahrhundert, i Deutsches Archiv für Geschichte des Mittelalters II (1938))[6], som han hadde funnet i British Museum.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12457054s, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20211107588, besøkt 28. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20211107588, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  6. ^ Eirik Vandvik: Latinske dokument til norsk historie. Oslo: Samlaget, 1959, s. 11.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]