Vulpinsyre
| Vulpinsyre | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Andre navn | |||
| Metylpulvinat[1] metyl (2E)-2-(3-hydroksy-5-okso-4-fenylfuran-2-yliden)-2-fenylacetat[1] | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
| PubChem | |||
| ChemSpider | |||
| SMILES | COC(=O)C(=C1C(=C(C(=O)O1)C2=CC=CC=C2)O)C3=CC=CC=C3[1] | ||
| InChI | 1S/C19H14O5/c1-23-18(21)15(13-10-6-3-7-11-13)17-16(20)14(19(22)24-17)12-8-4-2-5-9-12/h2-11,20H,1H3/b17-15+[1] | ||
| InChI nøkkel | OMZRMXULWNMRAE-BMRADRMJSA-N[1] | ||
| UNII | |||
| Kjemiske egenskaper | |||
| Formel | C19H14O5[2] | ||
| Molar masse | 322.084124[3] g/mol | ||
| Utseende | Gule krystaller | ||
| Farer | |||
| LD50 | 500 mg/kg kroppsvekt rotte p.o.[4] | ||
Vulpinsyre er et stoff en finner i ulvelav[5], men også gullrosettlav[5] og einerlav[5]. Det er i hovedsak vulpinsyre som gir disse lavartene den spesielle fargen[5]. Det er vulpinsyrens giftighet, som har opphavet til dens navn og navnet til ulvelav. Ulvelav ble tidligere gjemt inne i kjøtt og lagt ut som åte. Ulven døde da av å spise disse åtene.
Vulpinsyrens giftighet er målt til 500 mg/kg kroppsvekt hos rotte p.o. (når spist)[4], men 178 mg/kg kroppsvekt er målt på mus i.v.[6][4] (injisert intravenøst) og 75 mg/kg kroppsvekt også mus i.p. (injisert inn i bukhinna)[4].
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «PubChem Vulpinic acid (compound)». PubChem. Besøkt 10. november 2020.
- ^ «PubChem Vulpinic acid (compound)». PubChem. Besøkt 10. november 2020.
- ^ a b c d «ChemIDplus». ChemIDplus. Besøkt 10. november 2020.
- ^ a b c d Pedersen, Arne og Vasshaug, Jørgen (1988). Naturen i farger Floraen II (på norsk). Oslo: H. Aschehoug & Co. s. 143–144 og 156. ISBN 82-03-15842-0.
- ^ «PubChem Vulpinic acid (compound)». PubChem. Besøkt 10. november 2020.