Hopp til innhold

Vestfossen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vestfossen
Storgata sett fra Råenbakken
LandNorges flagg Norge
FylkeBuskerud
KommuneØvre Eiker
Postnummer3320 Vestfossen
Areal2,3 km²
Befolkning3 216[a] (2023)
Bef.tetthet1 398,3 innb./km²
Preposisjoni Vestfossen
Kart
Vestfossen
59°43′47″N 9°52′11″Ø
Vestfossen på Commons
a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Vestfossen er et tettsted i Øvre Eiker kommune i Buskerud fylke. Tettstedet har 3 216[1] innbyggere per 1. januar 2023. Vestfossen er et tidligere industristed med tradisjoner som strekker seg tilbake til 1500-tallet. Det som nå er Fossesholm Herregård på stedet ble da hovedgård for en godssamling med en omfattende satsing på sagbrukdrift. Senere kom andre typer industri til. Blant disse dominerte fra slutten av 1800-tallet fabrikkene Vestfos Cellulose og Fredfos Uldvarefabrik.

Rundt 1970 ble Vestfossen rammet av en industrikrise som førte til nedleggelse av disse fabrikkene. Store deler av den industrielle infrastrukturen på stedet ble siden stående ubrukt i lang tid. Etter år 2000 har en satsing på kultur ført til at flere kulturinstitusjoner har etablert seg på stedet, og Vestfossen kaller seg selv nå for «Kulturhovedstaden».

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Vestfosselva

[rediger | rediger kilde]
Vestfosselva i «Hølen»
Parti fra Storgata
Se hovedartikkel: Vestfosselva

Gjennom Vestfossen renner Vestfosselva, som strømmer ut fra de to sammenhengende innsjøene Fiskumvannet og Eikern. Vestfosselva, som er Drammenselvas største bielv, deler stedet i to deler; Foss-siden i sør, og Sems-siden i nord. I sentrum danner Vestfosselva et lite basseng kalt «Hølen». Derfra går den over i en foss, som har samme navn som stedet. Denne fossen er oppdemmet for Vestfossen kraftverk.[2] På nedsiden av fossen går elva videre til Hokksund, der den deler seg i to elveløp, Nøstelva og Loeselva, som begge renner ut i Drammenselva.

Bebyggelse

[rediger | rediger kilde]

Foss-siden har en gammel verneverdig bebyggelse som heter Fosshaugen, eller av den eldre lokalbefolkningen bare kalt «Hauen». Kommunen er behjelpelig med arkitekt for å bevare den gamle stilen når eierne ønsker å rehabilitere de gamle husene. Områdene utenfor sentrum har navn på folkemunne som «Vesle-Sverige», et område med tidligere arbeiderboliger for fabrikkarbeidere fra Sverige. I Vestfossen fins også steder som blir kalt «Mexico», «Geitebyen» og «Island». Navnet Island kommer av at i området langs elva i gamle dager ble store isblokker fraktet fra elva til Iskjelleren i Vestfossen for lagring i sagflis. Dette var før det moderne kjøleskapets tid, og isen ble brukt i datidens kjøleskap. I likhet med Moskva har Vestfossen også «Den Røde Plass». Denne plassen fikk navnet på folkemunne etter de mange kommunistene som fantes i Vestfossen rundt dette området. Vestfossen har også et parkområde med en musikkpaviljong fra 1926.

Samfunn

[rediger | rediger kilde]

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]
Vestfossen jernbanestasjon
Foto: Trond Strandsberg

På Sems-siden ligger Vestfossen jernbanestasjon. Den ble åpnet i 1871, og har vært ubetjent siden 1982. Den er en del av jernbaneforbindelsen mellom Kongsberg og Eidsvoll. En togreise med lokaltog mellom Oslo S og Vestfossen på denne strekningen tar én time.

Europavei 134 fra Drammen eller Kongsberg har avkjøring til og fra Vestfossen. Herfra er det mot vest omtrent 2 mil til Kongsberg, og mot øst ca. 3 mil til Drammen og 7 mil til Oslo. Riksvei 35 går gjennom stedet, og deretter videre sør langs Eikern og inn i Vestfold i retning Tønsberg. Fra Vestfossen til Tønsberg er det omtrent 7 mil.

I sommersesongen trafikkerer turistbåten MS «Eikern» Fiskumvannet og Eikern mellom Vestfossen og Eidsfoss.[3] Reisen starter i Vestfossen, og gjør et to timers stopp i Eidsfoss. Båten tar inntil 63 passasjerer, og turen varer i omtrent 6 timer.

Skoler

[rediger | rediger kilde]

Vestfossen ungdomsskole ble bygget i 1970 som en ominnredning og tilbygg til den tidligere Vestfossen folkeskole. Skolen har 237 elever (2003).[4] Vestfossen folkeskole ble opprinnelig ominredet i 1961 fra tidligere å ha vært en toetasjes murbygning. Dette året ble skolen sentralisert, og elever fra Røkeberg og Lunde skole ble overført til Vestfossen folkeskole.

Skolens nærmeste nabo er Vestfossen barneskole, som ble bygget i 1969, også som et tilbygg til folkeskolekomplekset.[5] Barneskolen har 316 elever (2003).[6] I tillegg fins det en kulturskole i kommunen, Øvre Eiker kommunale musikk- og kulturskole. Den ble opprettet i 1998, og har ca. 238 elever. Den har i Vestfossen befunnet seg i Arena Vestfossens lokaler siden 2006.

Idrett

[rediger | rediger kilde]
Hovedartikkel: Vestfossen Idrettsforening

Vestfossen Idrettsforening (stiftet 20. januar 1910) driver med flere idretter for flere aldersgrupper, og har over 30 lag for barn, ungdom og voksne av begge kjønn bare innenfor fotball. Andre aktiviteter er håndball, turn, tennis og skiidrett.

Helseinstitusjoner

[rediger | rediger kilde]

Vestfossen har en kommunal helsestasjon, og to legekontorer. Disse tre institusjonene ligger alle i Vestfossen sentrum. Legekontorene har avtale med NAV. Det ene legekontoret, Vestfossen Legesenter, dekker også skolehelsetjenesten. Det andre, Dr. Molven, er et kontor hvor legen driver praksis alene. Dr. Molven dekker legeoppgavene for Vestfossen helsestasjon. Kontoret har avtale med Vestfossen Legesenter om å dekke nødvendige tjenester når legen er fraværende.

Stedet har et tannlegekontor, som er samlokalisert med Vestfossen legesenter.

Vestfossen kapell

Kirker

[rediger | rediger kilde]

I Vestfossen ligger Vestfossen kapell, som er sognekirke for Vestfossen kirkesogn.[7] Den var oppført som bedehus i 1863 og innviet som kapell i 1902. Tårnet er bygget i omtrent 1920. Altertavla er sannsynligvis fra 1400-tallet. Midtdelen av tavla har relieffer i alabast, og sidedelene viser Sankta Barbara og Sankta Margrete.[8] Altertavla sto i Haug kirke før den ble reddet ut derfra under en brann i 1818. Tavla er opprinnelig fra Berg kirke, en kirke som sto i utkanten av Vestfossen og forsvant en gang etter 1575.[9]

I 2006 startet planleggingen av en ny kirke i Vestfossen. Eieren av gården Fossesholm ga bort en tomt til dette formålet allerede i 1910. Byggingen ble vedtatt av Øvre Eiker kommune. Vestfossen kirkeforening samlet inn 7 millioner kroner til byggingen, og kirkens beregnede kostnad var på totalt 30 millioner kroner. Byggingen startet i 2008, og kirken var i drift i 2010. Kommunen bevilget 3 millioner kroner i 2007, og 17 millioner i 2008.

Den nye kirken i Vestfossen, Vestfossen kirke, ble vigslet 29. august 2010 som planlagt. Kirken har sitteplasser til 300 personer, og er blitt enn arbeidskirke som betyr at i tillegg til vanlige kirkelige aktiviterer blir det også arrangert konserter, kultursamlinger, åpent hus og selskapsutleie. [10]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Kart fra 1887
[rediger | rediger kilde]

Det tidligere navnet på stedet var Holmefoss. Navnet kommer av to store holmer som lå i Vestfosselva. Holmene er nå sprengt bort. Navnet Vestfossen oppsto en gang på 1600-tallet. Det er usikkert hva navnet kommer av, men det kan være av gården Foss, nå Fossesholm, eller av gården Vestre Fåsen.

Fossesholm herregård

[rediger | rediger kilde]
Hovedartikkel: Fossesholm

I Vestfossen ligger Fossesholm Herregård. Dette var hovedgård for det ca. 200 000 mål store Foss-godset, som ble samlet i 1541–1548 av lensherren på Akershus, Peder Hanssøn Litle, for å få kontroll over den lønnsomme sagbruksvirksomheten i området. I 1763 ble Fossesholm kjøpt av Jørgen von Cappelen, og gården ble bygd om i rokokko inspirert av store europeiske slottsanlegg, slik den fremstår i dag.

Brannene i Vestfossen

[rediger | rediger kilde]

Nesten hele Sems-siden av Vestfossen brant ned natt til Bededag den 24. april 1880. Brannen brøt ut klokka 00:15, og årsaken skal ha vært tobakksrøyking i en stall. Brannen gjorde ca. 700 mennesker husløse, og det ble sendt nødhjelp fra både Drammen og Kristiania. Brannen ødela 104 av Vestfossens 182 hus. På Foss-siden gikk bare 15 hus tapt men natt til Bededag ett år etter brant også nesten hele denne delen av tettstedet ned.[11] Etter denne siste brannen startet oppbyggingsarbeidet, og stedet ble regulert i rettvinklede kvartaler. De eneste bygningene som overlevde brannene var «Madseberget» og jernbanestasjonen.

Industristedet Vestfossen

[rediger | rediger kilde]

Stedet har lange industritradisjoner. Det har eksistert sagbruk her siden begynnelsen av 1500-tallet, og stedet fikk til sammen 12 oppgangssager, hvorav fem av de tilhørte Fossesholm.

I 1602 bestemte kong Christian IV at stedet skulle være sentrum for bergverksdriften i Norge. Dette året ble det bygd en smeltehytte her for smelting av malm, men den var i liten aktivitet. Det ble snart funnet sølv i Kongsberg, noe som gjorde at kongen mistet interesse for Vestfossen. I 1624 ble smeltehytta brukt til smelting av sølvmalm fra Kongsberg sølvverk, før sølvverket fikk sine egne smelteverk.

På 1700-tallet var Vestfossen et industrisentrum i området, hovedsakelig for treforedlingsindustri, men en del av befolkningen arbeidet også ved Hassel jernverks hammer, som lå på stedet. I 1760 bodde det omtrent 300 mennesker på stedet. Hundre år etter var også andre typer småindustri under etablering, og befolkningen hadde økt til ca. 540. I 1802 grunnla Hans Nielsen Hauge, sammen med tre andre lokale venner, Ekers Papirfabrik her. Fabrikken ble også kalt Eker papirmølle, eller bare «Papirmølla» eller «Mølla», og den brant i 1879.

På tuftene av papirfabrikken ble Fredfos Uldvarefabrik anlagt i 1895.[12] Denne fabrikken ble i 1910 innlemmet i De Forenede Uldvarefabrikker, og drev produksjon fram til 1966.

I de gamle fabrikklokalene til Vestfos Cellulose ligger nå Vestfossen Kunstlaboratorium

Den 26. mars 1884 ble Vestfos Cellulose startet opp.[13], som var en hjørnesteinsbedrift fram til nedleggelsen omkring 1970. Bedriften var et aksjeselskap finansiert av forretningsmenn i Kristiania. Den ble etter hvert en av de største i bransjen, og hadde en årsproduksjon på 15 000 tonn. Helt i begynnelsen ble tømmeret fabrikken brukte fraktet fra Drammenselva og opp Vestfosselva. Transporten foregikk da ved hjelp av hester, både til å trekke tømmeret opp elva, fram til fabrikken, og til å frakte cellulose til jernbanen. Dette var et meget tungt og skadelig arbeid for hestene. Det ble raskt slutt på å bruke elva, og man brukte i stedet bare jernbanen. Etter århundreskiftet fikk fabrikken imidlertid motoriserte flåter og begynte å ta i bruk elva igjen. I stedet for å bruke hest, anla fabrikken i 1908 egne jernbanespor gjennom stedet trafikkert av et skiftelokomotiv kalt «Trikken», som fraktet tømmer, papir og cellulose mellom fabrikken og jernbanelinjen. Fabrikken gikk konkurs i 1967, startet opp igjen, men måtte innstille celluloseproduksjonen for godt i desember 1970, og papirproduksjonen ble nedlagt i 1974.

Tidlig på 1900-tallet startet en trevarefabrikk her, Vestfossen Trevarefabrikk. Fabrikken produserte dører, vinduer, trapper og kjøkkeninnredninger. Bedriften samarbeidet i mange år etter 2. verdenskrig med entreprenørfirmaet Ragnar Evensen i Oslo, og leverte til mange boligblokker, skoler, idretts- og svømmehaller i Oslo.

Gruvedrift

[rediger | rediger kilde]

Flere historiske kilder har hevdet at det fins gamle gruver under Vestfossen. I 1784 bemerker Hans Strøm[14], etter å ha spekulert på hva smeltehytta i Vestfossen ble brukt til:

Det eneste jeg kan tillegge til Oplysning i Sagen er dette, at der endnu i Vestfossen sees tydelige Tegn til Gruber, hvorpaa Huse og Sav-Værker nu ere byggede.

I 1887 skriver Nils Paulsen[15] at det etter sagnet skal ha vært tre gruver. Nils Johnsen skriver i sin historiebok[16] fra 1914 at det i hans barndom fantes to synlige gruvehull her. I forbindelse med arbeidene etter brannen i 1880 skal en ingeniør ha vært inne i en av gruvegangene, som skal ha hatt et gammelt plankegulv. Johnsen mener at gruvene er minst så gamle at de daterer seg til 1300- eller 1400-tallet, og at virksomheten opphørte som følge av svartedauden. Dette ville i såfall gjort dem til Norges eldste gruver. Dersom de virkelig fins, er det sannsynlig at de nå ligger under vann. Blant annet har Vestfossen Gruveselskap forsøkt å finne gruver ved hjelp av lydbølger, uten å lykkes.[17] [18]

Nyere tid

[rediger | rediger kilde]
Kunstnerboligen «Madseberget»

Omstillingen

[rediger | rediger kilde]

Etter at de fleste industriarbeidsplassene i Vestfossen gikk tapt mellom 1960 og 1970, ble stedets industrielle infrastruktur med store fabrikklokaler stående ubrukt i lang tid. Per Olaf Lundteigen tok i Stortingets spørretime den 6. mars 1996 [19] opp Vestfossens situasjon, og poengterte at stedet hadde gode forutsetninger for en ny stedsutvikling.

Kulturen etableres

[rediger | rediger kilde]

Idrettsvegelsen, kor, orkestre og musikkorps har helt fra tidlig på 1900-tallet vært pilarer i det lokale kulturlivet. Per 2007 lever Vestfossen Mannskor, Kristelig Ungdomsforenings kor og Vestfossen Jente- og Guttekorps fortsatt, og er allsidige og populære bidragsytere til stedets og bygdas kulturliv.

Fossesholm Herregård har vært i Eiker Historielags eie siden 1973 og har lenge vært etablert som kulturinstitusjon med museum, utstillingslokaler, selskapslokaler og andre arrangementer.

Så, i 2003, åpnet kunstneren Morten Viskum Vestfossen Kunstlaboratorium som en arena for samtidskunst i de gamle fabrikklokalene til Vestfos Cellulose. I samme bygning ligger nå også Arena Vestfossen, som omfatter flere kunstgallerier og kunstverksteder. Brunstad Christian Church kjøpte lokalene til Fredfos Uldvarefabrik i år 2000, og i perioden 2000–2002 restaurerte menigheten lokalene. Det ble lagt inn betydelige mengder kapital og 150 000 dugnadstimer. For restaureringsarbeidet fikk menigheten Fortidsminneforeningens bevaringspris, og lokalene huser nå Fredfoss Kulturpark.

Ett av de få husene som gjensto etter brannene kalles «Madseberget», og blir leid ut av Øvre Eiker kommune for en krone i året som kunstnerbolig. Huset ble disponert av lyriker og artist Triztán Vindtorn.

«Kulturhovedstaden»

[rediger | rediger kilde]

Vestfossen omtaler seg selv nå som «Kulturhovedstaden». Opprinnelsen til denne betegnelsen er Øvre Eikers kommuneplan for 2002-2014.[20] Der heter det at stedet har betingelsene for å være «kulturhovedstad» ikke bare for Øvre Eiker, men for hele regionen. En av målsettingene er at stedet skal få regional og nasjonal oppmerksomhet. Dette har skapt stor optimisme, og det etableres stadig nye kulturelle initiativ her. Stiftelsen Kulturhovedstaden Vestfossen har blant annet som formål å markedsføre stedet, og koordinere arrangementer.

Idealistiske lokalsjeler fra Ungdomsklubben i Vestfossen har markert dette med påskriften «Velkommen til Kulturhovedstaden» på Jutebrua, en ellers mye omdiskutert og gjennom lang tid hyppig vandalisert jernbaneovergang over riksvei 35 inn til stedet.

Stedet har også eget lokalhistorisk forlag, heia Vestfossen Lokalhistorisk forlag, som hvert år siden 1997 har utgitt et årlig hefte, Minnebok for Vestfossen, med stoff om og fra Vestfossen.

Arrangementer

[rediger | rediger kilde]

Hver sensommer arrangeres det i Vestfossen en festival kalt Vestfossenmarken, med tivoli, salgsboder og ulike arrangementer. Under Vestfossenmarken deles blant annet ut «Byggeskikkprisen» og hedersprisen «Årets vestfossing». Vestfossenmarken ble i nyere tid første gang arrangert i 1990.[21] Den hadde da ikke vært avholdt siden før krigen. Helt i begynnelsen fant Vestfossenmarken sted en søndag i februar mens markedsfolket var på reise fra Drammensmarken til Kongsbergmarken, men den egentlige grunnen var at hestene skulle få hvile på reisen.[22] Da jernbanen kom, ble arrangementet utvidet til å vare hele helgen. En del omreisende artister var med og sørget for underholdning. Det er frivillige lag og organisasjoner på og rundt Vestfossen som arrangerer Vestfossenmarken.

Et annet arrangement som holdes her, «Vestfossen 24 timer», finner sted første helga i juni hvert år. Vestfossen 24 timer byr på et program med et bredt spekter av kulturelle opplevelser. Arrangementet varer fra midnatt til midnatt gjennom et helt døgn, og ble første gang avholdt i 2004. Vestfossen 24 timer har fra 2006 utfordret en kunstner til å lage et kunstverk, som også kan brukes som motiv på arrangementets T-skjorter. I 2006 var det billedkunstneren Ronny Bank som fikk oppdraget. I 2007 var det forfatteren Mona Høvring.

Jutebrua over riksvei 35, med påskrift

Inspirasjon

[rediger | rediger kilde]

Blant kjente personer som har latt seg inspirere av Vestfossen, er Lene Marlin, som har spilt inn musikkvideoen til låten «What if» her. Til avisen Drammens Tidende[23] fortalte Morten Viskum, som leide ut atelieret sitt for innspillingen, at Marlins produksjonsselskap blant annet falt for «kombinasjonen av fabrikker, butikker og bolighus så tett på hverandre». NRK har også spilt inn en tv-serie fra Vestfossen, kalt «Hjem».[24]

Artisten Dagfinn Kolberg har latt seg inspirere av hjemstedet sitt. Til Eiker Avis[25] beskrev han sin utgivelse «3320 Vestfossen» som en «hyllest til kulturhovedstaden».

Kjente vestfossinger

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^ Ek, Elektrisiteten på Øvre Eiker, 2005, s. 83
  3. ^ Brosjyre om Kulturhovedstaden Vestfossen, 2006
  4. ^ «Vestfossen ungdomsskole», Øvre Eiker kommunes nettsider, 24. september 2003
  5. ^ Lions Øvre Eiker Kalender, 1972-75, s. 47
  6. ^ «Vestfossen Barneskole», Øvre Eiker kommunes nettsider, 24. september 2003
  7. ^ Eiker Leksikon om Vestfossen Kapell
  8. ^ Moseng, Eikers historie, bind II, s. 46
  9. ^ Moseng, Eikers historie, bind II, s. 47
  10. ^ Vestfossen kirkes nettsted
  11. ^ Johnsen, Nils (1914). «Vestfossens brand». Eker. Træk av en storbygds saga. Kristiania: A/S Carl C. Werner & Co.s Boktrykkeri. s. 645. 
  12. ^ Johnsen, 1914 s. 229
  13. ^ Ek, Markensavisa 1994 s. 6-7
  14. ^ Strøm, 1784 s. 55
  15. ^ Paulsen, 1887 s. 138
  16. ^ Johnsen, 1914 s. 254-255
  17. ^ Håndbok i lokalhistorie og kulturminnevern seksjon B.4.3
  18. ^ Eiker Arkiv – Månedens kulturminnetema: Bergverk
  19. ^ Stortingets spørretime den 6. mars 1996 nr. 14, spørsmål nr. 32
  20. ^ Øvre Eiker kommune, 2002 s. 34-36
  21. ^ Drammens Tidendes nettutgave, 24. august 2000
  22. ^ Minnebok for Vestfossen 2005. ISSN 1502-4261
  23. ^ Drammens Tidendes nettutgave, 14. oktober 2005
  24. ^ Dagbladets nettutgave, 2. mai 2012
  25. ^ Eiker Avis' nettutgave, 10. februar 2006

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Nils Johnsen (1914). Eker. Træk av en storbygds saga (på norsk). Kristiania. 
  • Kock Johansen, Ek, Moseng, Bjarnar: Eikers historie, bind 1-3. 1994. ISBN 82-993165-0-2
  • Øvre Eiker kommune: Kommuneplan for Øvre Eiker 2002-2014. 2002.
  • Bent Ek: Fra sagbruk til treforedling. Artikkel i Markensavisa, Vestfossenmarken 1994.
  • Hans Strøm: Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegield. København 1784.
  • Nils Paulsen (1887). Momenter til En Beskrivelse over Eker (på norsk). Drammen. 
  • Bent Ek: Elektrisiteten på Øvre Eiker. Hokksund 2005. ISBN 82-303-0583-8

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vestfossen&oldid=24342270»