Vasilij Lanovoj
| Vasilij Lanovoj | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Vaszilij Szemjonovics Lanovoj, Василий Семёнович Лановой 16. jan. 1934  Moskva | ||
| Død | 28. jan. 2021[1] (87 år) Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, teaterpedagog, memoarforfatter, offentlig person | ||
| Utdannet ved | Boris Sjtsjukin teaterinstitutt (–1957) Statsuniversitetet i Moskva (1953–) | ||
| Ektefelle | Tatjana Samojlova (1956–1958) (avslutningsårsak: skilsmisse) Irina Kuptsjenko (1972–2021) (avslutningsårsak: personens død) | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen (1934–1991) (avslutningsårsak: oppløsningen av Sovjetunionen) Russland (1991–2021) (avslutningsårsak: død) | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
| Medlem av | Den russiske føderasjonens andre offentlige kammer | ||
| Utmerkelser | 27 oppføringer
Æresordenen (2001)
Folkets kunstner i Sovjetunionen (1985) 3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2008) 4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet (2004) Ordenen folkenes vennskap (1994) Aleksander Nevskij-ordenen (2013) Folkekunstner av Den russiske sovjetrepublikk (1978) Æreskunstner i Den russiske sovjetrepublikk (1968) Leninprisen (1980) 3. klasse av Ukrainas fortjenstorden (2004) 2. klasse av Ukrainas fortjenstorden (2014) Pusjkin-medaljen Medalje til minne om fedrelandets helter Innenriksministeriets utmerkelse Prize of the Federal Security Service of Russia Hero of Labour of the Russian Federation (2019) Премия Министерства обороны Российской Федерации в области культуры и искусства Den gyldne maske Q4377051 Awards of Moscow Oblast Honorary citizen of Moscow (2020) Khrustalnaja Turandot (2016) Figaro Award (2012) Q18408182 Gullørnen (2019) Q16679320 Q126918344 | ||
| Aktive år | 1954–2021 | ||
| Nettsted | http://www.vakhtangov.ru/persones/lanovoi | ||
| IMDb | IMDb | ||
Vasilij Semjonovitsj Lanovoj (russisk: Василий Семёнович Лановой; født 16. januar 1934, død 28. januar 2021) var en russisk skuespiller.
Han arbeidet ved Vakhtangovteateret i Moskva. Han var også kjent for lederen av filmfestivalen Artek for barn.
Lanovoj ble hedret med KGB-prisen, Leninprisen og tittelen Folkets kunstner i Sovjetunionen.[2] I 2019 fikk han tittelen Arbeidets helt i Den russiske føderasjon.
Han døde på sykehus i Moskva den 28. januar 2021 i en alder av 86 år av covid-19.[3] mindre enn to uker før hans 87. bursdag.
Filmografi
[rediger | rediger kilde]- 1954 – Modenhetsattest
- 1961 – De røde seil
- 1966 – Idu na grozu
- 1967 – Anna Karenina
- 1968 – Sjestoje ijulja
- 1968 – Solaris
- 1971 – Ofitsery
- 1973 – Semnadtsat mgnovenij vesny
- 1976 – Dni Turbinykh
- 1977 – Soldaty svobody
- 1977 – Strannaja zjensjtsjina
- 1980 – Ogarjova, 6
- 1980 – Petrovka, 38
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Актер Василий Лановой скончался на 88-м году жизни», verkets språk russisk[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Биография Василия Ланового». RIA Novosti.
- ^ «Умер Василий Лановой». RBC.ru. 28. januar 2021. Besøkt 28. januar 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Vasily Lanovoy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Vasilij Lanovoj på Internet Movie Database
- (sv) Vasilij Lanovoj i Svensk Filmdatabas
- (da) Vasilij Lanovoj på Filmdatabasen
- (fr) Vasilij Lanovoj på Allociné
- (en) Vasilij Lanovoj på AllMovie
- (en) Vasilij Lanovoj hos Rotten Tomatoes
- (en) Vasilij Lanovoj hos The Movie Database