Varmblodshest
Varmblodshester[1] refererer til hester som er mer i slekt med den orientalske hesten, stamtypen til alle verdens hesteraser, enn kaldblodshester.[2] Hester kategoriseres generelt i tre grupper: varmblodshester, fullblodshester og halvblodshester.[3] Begrepene «varmblods-» og «kaldblods-» må ikke forveksles med jevnvarm og vekselvarm; Alle pattedyr er jevnvarme.[4]
Varmblodshestene stammer fra varmere strøk, dette ser man på utseende og pels. Varmblodshestene er «edlere» enn kaldblodshester. De er mer nervøse enn kaldblodshester og kan ha et hissig temperament. De har en slankere kroppsbygning og kortere og ikke fullt så tett pels som kaldblodshestene. I tillegg har de sterke, slanke ben, synlige blodårer og en høyreist holdning. Varmblods ridehester brukes hovedsakelig til dressur- og sprangridning. Den kan også gjøre det bra i feltritt selv om fullblodshesten er sterkere representert i denne grenen. Varmblodstraver er den vanligste varmblodshesten i Norge.
De mest kjente fullblodshestene er engelsk fullblods og fullblodsaraber. Engelsk fullblod brukes for det meste til veddeløp, men de er også supre sprang- og feltrittshester. Engelsk fullblods har blitt brukt til å foredle andre hesteraser gjennom avl. Engelsk fullblod blir regnet for å være verdens raskeste hest på korte distanser, men arabisk fullblods blir regnet for å være verdens raskeste hest over lengre distanser. Arabisk og engelsk fullblods er stamfedrene til de aller fleste hesterasene rundt om i verden. Tre arabiske fullblodshingster er stamfedre for den engelske fullblodshesten.
De litt mindre edle varmblodshestene kalles gjerne halvblodshester. Halvblodshester brukes som regel som ridehester eller til å trekke vogner. Politihester er som regel halvblodshester. I Norge bruker politiet svensk halvblods.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «varmblodshest», NAOB
- ^ «kaldblodshest», NAOB
- ^ «halvblodshest», NAOB
- ^ «Pattedyr», Naturhistorisk museum, UiO
