Hopp til innhold

Vang prestegård (Hedmark)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hovedbygningen på Vang prestegård
Abraham Pihls stabbur er i likhet med hovedbygningen fredet.
Borgstuen fra 1732 ble flyttet til Domkirkeodden i 1910.
Hanna Winsnes er hedret med et minnesmerke ved prestegården.

Vang prestegård ligger vis-à-vis Vang kirke på sørsiden av riksvei 25Ridabu, men er litt skjult av nyere bebyggelse. Den inngår i dag i området til Toneheim folkehøgskole.

Både kirken og prestegården har aner tilbake til middelalderen, og bygda Vang har navn etter gården.[1] Den var i sin tid den største gården i Vang, og en rekke gårder og husmannsplasser er i årenes løp fradelt og solgt.[2]

Bygninger

[rediger | rediger kilde]

Hovedbygningens alder er ikke kjent med sikkerhet, men det antas[3] at den er fra rundt 1780. Bygningen hadde opprinnelig to innganger med bislag fra gårdsplassen. Det ene bislaget er imidlertid fjernet, slik at resultatet er noe asymmetrisk. På hagesiden er det verandautbygg midt på langsiden.

Nordøst for hovedbygningen står et stabbur med årstallet 1732 på vindfløyen. Dette har vært omtalt som «Abraham Pihls stabbur»[4], men er nødvendigvis eldre dersom årstallet angir bygningens alder. Stabburet er i likhet med hovedbygningen fredet.

De andre prestegårdsbygningene er borte. Borgstuen fra 1732 (med en klokke laget av Pihl) ble flyttet til Hedmarksmuseet på Domkirkeodden allerede i 1910. Det som var igjen ellers, ble revet da stedet ble gjort om til folkehøyskole.[5]

Hageanlegg

[rediger | rediger kilde]

Prestegården var i sin tid kjent for hageanlegget, som skal være anlagt før Abraham Pihls tid, selv om det som mange ting forbindes spesielt med ham.[6] Pihl skal ha plantet en allé i retning kirken samt lønnelysthuset «Mamre Lund» som fondmotiv i hagen og ellers blant annet en gran og en furu kalt Adam og Eva. På 2000-tallet er det ikke mye som minner om dette anlegget.

Kulturelt sentrum i bygda

[rediger | rediger kilde]

Prestegården var kulturelt sentrum i bygda i århundrer.[7] Blant de mest kjente prestene som holdt til her, kan nevnes Abraham Pihl, som var en slags vitenskapelig altmuligmann og stod for byggingen av dagens Vang kirke, og Paul Winsnes, som tidlig i sin prestekarriere var kapellan under Pihl. Winsnes’ kone Hanna Winsnes er for mange den som personifiserer livet på prestegården, og den berømte kokebokforfatteren er minnet med en relieffstein på gårdsplassen foran hovedbygningen. Denne ble reist på initiativ av Henriette Schønberg Erken i 1939.[8]

Folkehøyskole

[rediger | rediger kilde]

Toneheim folkehøgskole hadde en lang og komplisert tilblivelseshistorie. I 1963 fikk man nyss om at Vang prestegård ville være ledig, og i en prosess som gikk over en årrekke, ble området gjort om til folkehøyskole med oppføring av flere nye bygninger tegnet av arkitektene Ingrid og Trond Høye. Utbyggingen skjedde i to byggetrinn med ferdigstilling i 1972 og 1989.[9] Flere gamle uthusbygninger ble revet i den forbindelse, men hovedbygningen og stabburet er altså beholdt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Smith (1952), s. 11.
  2. ^ Et eksempel er husmannsplassen Jordet, som er avbildet i Digitalt museum.
  3. ^ Smith (1952), s. 12.
  4. ^ Heiberg (1992), s. 127.
  5. ^ Et flyfoto i Digitalt museum gir inntrykk av hvordan prestegårdstunet så ut i 1950-årene.
  6. ^ Aaraas et al (1999), s. 89f.
  7. ^ Noe av livet på prestegården på 1900-tallet, deriblant begivenhetene under krigen, er skildret av Inger Heiberg (1992).
  8. ^ Sjur Harby: Stemmen fra Dystingbo (Matmagasinet Nord, nr. 2/2009, s. 59).
  9. ^ Hagen (1997), særlig s. 24ff., s. 42ff. og s. 51f.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]