Hopp til innhold

VGTRK

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
VGTRK
TypeStatseid allmennkringkaster
Org.formStatsbedrift
BransjeMassemedier
Grunnlagt14. juli 1990; 34 år siden (1990-07-14)
Forgjenger(e)Studio Ekran
Eier(e)Russland
Eierandel i
8 oppføringer
Rossija 1
Rossija 24
Rossija K
Radio Rossii
Vesti FM
Radio Majak
RTR-Planeta
Gosteleradiofond (2014–)
HovedkontorMoskva (gate: Ulica Jamskogo Polya 5)[1]
LandRussland
Medierradio, fjernsyn, nye medier, trykte medier
Grunnlegger(e)Boris Jeltsin
StyrelederOleg Poptsov (14. juli 1990), Eduard Sagalajev (15. februar 1996), Nikolaj Svanidze (10. februar 1997), Mikhail Sjvydkoj (21. mai 1998), Oleg Dobrodejev (31. januar 2000)
Salgsinntekter-21 162 990 000 RUB (2017)[2]
Omsetning30 195 111 000 RUB (2017)[2]
Resultat2 675 892 000 RUB (2017)[2]
Nettstedwww.vgtrk.com

Russlands statlige kringkastingsselskap (VGTRK) (russisk: Всероссийская государственная телевизионная и радиовещательная компания (ВГТРК), Vserossijskaja gosudarstvennaja televizionnaja i radiovesjtsjatelnaja kompanija) er et russisk statseid kringkastingsselskap som driver en rekke tv- og radiostasjoner i Russland. Selskapet ble grunnlagt i 1990, og VGTRK produserer programmer på 53 ulike språk.

Russlands statlige kringkastingsselskap ble grunnlagt 14. juli 1990, og i desember samme år startet Radio Rossii sine sendinger som selskapets første radiokanal. Den første tv-kanalen, RTR, startet opp 13. mai 1991. RTR avløste Program 2 som var andrekanalen til det sovjetiske statsfjernsynet.[3] I 2001 ble RTR omdøpt til Rossija 1.[4]

I 1993 fikk VGTRK status som rikskringkaster i Russland, og samme år ble selskapet et fullverdig medlem av Den europeiske kringkastingsunion (EBU) og Den asiatiske kringkastingsunion (ABU).

I 1998 ble kringkasteren og dens kanaler slått sammen til et felles holdingselskap, noe som gjorde VGTRK til Russlands største selskap innen kringkasting av elektronisk media.[4][5]

I dag drifter VGTRK en rekke tv- og radiokanaler som retter seg mot et russisk publikum og russere utenfor Russland. Kringkastingen av kanalene skjer gjennom Det føderale senteret for distribusjon av tv- og radioprogrammer, som holder til i hovedstaden Moskva. Derfra kringkastes kanalene videre via regionale bakkesendere rundt om i Russland.

Utmeldingen fra EBU i 2022

[rediger | rediger kilde]

Som følge av Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022, besluttet EBU dagen etter å utestenge Russland fra Eurovision Song Contest 2022.[6] Som motsvar uttalte samtlige av Russlands medlemmer, inkludert VGTRK, at de trekker seg fra unionen.[7][8][9] EBU har mottatt en muntlig bekreftelse fra kringkasterne, men avventer per mars en endelig, formell bekreftelse på utmelding.[10] I mellomtiden har EBU suspendert de russiske medlemmene fra samtlige av unionens styrer og komiteer.[10]

Kanaler på tv og radio

[rediger | rediger kilde]

VGTRK drifter fem nasjonale tv-kanaler og fem nasjonale radiokanaler. I tillegg kommer en rekke regionale tv-kanaler og 17 nasjonale digitale tv-kanaler.[4][11]

Rikskanaler

  • Rossija 1 (Россия 1) — hovedkanalen, underholdning, nyheter (tidligere Rossija, RTR-1 og RTR)
  • Rossija K (Россия К) — kulturkanal (tidligere Kultur og RTR-2)

Internasjonale kanaler

  • Rossija 24 (Россия 24) — nyhetskanal (tidligere Vesti)
  • RTR-Planeta (РТР-Планета) — internasjonal kanal
  • Euronews på russisk (Euronews на Русском языке) — russiskspråklig utgave av Euronews 

Andre tv-kanaler

  • Over 80 regionale tv- og radiokanaler som sender i alle Russlands regioner
  • Digitalpakke med 17 ulike tv-kanaler innen underholdning, drama, dokumentarer, historie og natur.[4]

Nettsteder

[rediger | rediger kilde]
  • Rossija (vgtrk.com) – statlig internettportal og hjemmesiden til VGTRK. 

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Grid, GRID-ID ID PROPOSAL VOID[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c https://www.kartoteka.ru/card/9fac9c2ed01b093bd0a2c81b73306be0/.
  3. ^ Koltsova, Olessia (27. september 2006). News Media and Power in Russia (på engelsk). Routledge. ISBN 9781134283408. 
  4. ^ a b c d «ВГТРК – About». vgtrk.com (på engelsk). VGTRK. Arkivert fra originalen 9. august 2011. Besøkt 24. november 2017. 
  5. ^ Hutchings, Stephen; Rulyova, Natalia (2. juni 2009). Television and Culture in Putin's Russia: Remote Control (på engelsk). Routledge. ISBN 9781135277925. 
  6. ^ «EBU statement regarding the participation of Russia in the Eurovision Song Contest 2022». Eurovision.tv (på engelsk). 25. februar 2022. Besøkt 6. mars 2022. 
  7. ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Channel One, VGTRK & Radio Dom Ostankino Leave the European Broadcasting Union». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  8. ^ Новости, Р. И. А. (26. februar 2022). «ВГТРК, Первый канал и Радиодом "Останкино" выходят из ЕВС». РИА Новости (på russisk). Besøkt 26. februar 2022. 
  9. ^ Granger, Anthony (26. februar 2022). «🇷🇺 Russia: Suspension of Broadcasters EBU Membership to be Discussed on Monday». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  10. ^ a b Union (EBU), European Broadcasting (1. mars 2022). «EBU Statement on Russian Members». www.ebu.ch (på engelsk). Besøkt 6. mars 2022. 
  11. ^ Observatory, European Audiovisual. «Company: RTR ("VGTRK")». mavise.obs.coe.int. Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 24. november 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]