Våpenkappe

Våpenkappe eller våpentelt (engelsk mantle, fransk manteau, tysk Wappenmantel) er en allegorisk, grafisk og heraldisk figur. En våpenkappe er som oftest en hermelinsforet purpurkappe som i de to øvre hjørner er knyttet sammen med gullbånd, og midt på øverst har en kongekrone, annen fyrstelig krone eller rangkrone. Betegnelsen våpentelt brukes mest når våpenkappen øverst har et lite avrundet paviljongtak eller buet del, mellom kronen og kappen.

Norsk og svensk unionsvåpen med våpenkappe, 1844-1905.

Jørgen Mathiesens våpen i segl 1715. Tegnet av Hans Krag

Våpenkappe eller våpentelt ble tatt i bruk som deler av kongevåpen, særlig fra 1600-tallet, og var knyttet til eneveldets suverenitetsideologi og symbolikk. Våpenkappe eller våpentelt kan stilistisk føres tilbake til lignende tøyarrangementer over tronstoler og telt når fyrster var på reise eller skulle overvære seremonier, bl.a. i avbildninger av franske konger.

Det mest synlige av en våpenkappe er det innvendige fôret som viser stilisert hermelinspels i form av små kommalignende, svarte haler på hvit bunn. Det er på denne innsiden at våpenets skjold blir plassert, ofte med krone, skjoldholdere og ordenskjeder, f.eks. i de store riksvåpen (kongevåpen) for Danmark og Sverige. Det norske kongevåpenet fra 1905 har våpenkappe med skjold og St. Olavsordenens storkorskjede, men uten skjoldholdere.

Norges kongevåpen fra 1905 på meny fra slottsmiddag 1906

Det finnes våpenkapper også i noen våpenskjold som tilhører adel med eller uten tittel, bl.a. i våpenet til den dansk-norske slekten Ely. Just Henrik Ely førte et slikt våpen i sitt segl på Norges Grunnlov den 17. mai 1814. Det er våpenkapper i mange svenske adelsvåpen, bl.a. det som Carl von Linné fikk da han ble adlet. Vi har et sjeldent tilfelle av våpenkappe i et norsk ikke-adelig slekts- og personvåpen. I seglet fra 1715 for fogden Jørgen Mathiesen i Helgeland er hjelmen utstyrt med våpenkappe i stedet for det vanlige hjelmkledet. (Krag side 31).

Noe annet enn en våpenkappe er hjelmkledet som henger ned fra issen til en hjelm som er plassert på øvre skjoldkant i et våpenskjold.

Litteratur

• Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814
• Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, side 31
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, side 95 (både Linnés segl og dronning Louises segl fra 1860, med våpenkappe rundt to skjold i alliansevåpen for Norge-Sverige og Nederland (Huset Oranien-Nassau))
• Harald Nissen: «Det norske kongevåpenet», Heraldisk Tidsskrift bind 10 nr 91, København mars 2005
• Hans Cappelen: «Norge i 1905: Gammelt riksvåpen og nytt kongevåpen», Heraldisk Tidsskrift, bind 10 nr 94, København oktober 2006
• Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, samt med artikkel «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen) med omtale av våpenkappe og Just Henrik Elys segl.

Utenlandsk

• le Baron Stalins: Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch, Paris 1952, figur 520
• Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973
• Nils G. Bartholdy: «Suverænitetssymbolikken i det store danske kongelige våben og dens kulturhistoriske baggrund», i Heraldisk Tidsskrift, bind 4 nr 33, København 1976
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
• Carl Alex. von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981
• Jan Raneke: Svensk adelsheraldik, Malmö 1990

Eksterne lenker

• (en) Heraldic mantling – kategori av bilder, video eller lyd på Commons