Hopp til innhold

Utvandrerne (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også Utvandrerne (film 2021), filmatisering av Erik Poppe
Utvandrerne
orig. Utvandrarna
Generell informasjon
SjangerHistorisk / Drama
Utgivelsesår1971
Prod.landSverige
Lengde3 t. 11 min.
SpråkSvensk
Aldersgrense12 (Norge)
Bak kamera
RegiJan Troell
ProdusentBengt Forslund
ManusforfatterJan Troell
Bengt Forslund
Basert påUtvandrarna av Vilhelm Moberg
MusikkErik Nordgren
Jacob Regnart
Burkhard Waldis
SjeffotografJan Troell
KlippJan Troell
Georg Oddner
Jan Persson
Foran kamera
MedvirkendeMax von Sydow
Liv Ullmann
Eddie Axberg
Annen informasjon
FilmformatFarger
Prod.selskapAB Svensk Filmindustri
Premiere8. mars 1971 (Sverige)
2. oktober 1971 (Norge)
Eksterne lenker

Utvandrerne (originaltittel: Utvandrarna) er en svensk historisk dramafilm fra 1971 basert på første del av Vilhelm Mobergs bøker om Utvandrerne (1949-59). Regi er ved Jan Troell. Troell skrev også manus, sammen med Bengt Forslund. De ledende rollene spilles av Max von Sydow, Liv Ullmann og Eddie Axberg, mens andre sentrale roller spilles av Allan Edwall, Pierre Lindstedt og Monica Zetterlund. Filmen handler om en gruppe menneskers strabasiøse ferd fra Sverige til Amerika på midten av 1800-tallet. Utvandringen kommer som følge av den armod og undertrykkelse de lever under i gamlelandet.
Den ble i 1972 etterfulgt av Nybyggerne, som omhandler siste halvdel i bokserien. Denne skildrer livet og skjebnen til de svenske innvandrerne etter at de har kommet til USA. Den har omtrent samme rollebesetning som den første.

Utvandrerne ble tildelt en Golden Globe i klassen beste fremmedspråklige film og en Guldbagge i klassen beste film. Liv Ullmann ble tildelt en Golden Globe og Eddie Axberg en Guldbagge for sine rolleprestasjoner. Det kan ellers nevnes at den ble nominert til fem Oscar-priser, blant annet i klassen beste film og beste fremmedspråklige film.[1]

Liv Ullmann fikk sitt internasjonale gjennombrudd i denne filmen.[2] Hun har selv uttrykt at rollen som Kristina representerer høydepunktet i hennes karriere.[3]

Handlingen er lagt til et svensk bygdesamfunn i Småland på midten av 1800-tallet. De fleste innbyggerne lever et miserabelt liv preget av armod, tungt arbeide og underkastelse. Klassesamfunnet står sterkt og de fleste i det vesle samfunnet er underkastet presten, lensmannen og storbøndene.

Her lever Karl Oskar og Kristina, et ungt nygift par som sliter på småbruket sitt. Etter flere uår og andre ulykker begynner Karl Oskar å drømme seg vekk fra Sverige. Tanken om å emigrere til Amerika fremstår som et stadig mer forlokkende alternativ.

Karl Oskars yngre bror, Robert, jobber som dreng hos en tyrannisk storbonde. Der blir han kompis med en annen dreng, Arvid, som også lever en ublid skjebne under storbondens åk. Robert holder ikke ut livet hos storbonden og rømmer tilbake til sin bror, Karl Oskar. Han blir på sin side nødt til å holde ham skjult slik at lensmannen ikke oppdager ham på sine besøk. Kontrakten med storbonden er blitt brutt og dermed er Robert blitt lovløs.

Samtidig med dette strir Kristinas onkel, Danjel, sin egen kamp. Han er en frimodig frikirkepastor som plages av religiøs forfølgelse fra stedets prest og hans medhjelpere. Sammen med sin vesle husmenighet fremstår emigrasjon som et stadig mer fristende valg.

Omsider legger disse og en del andre sambygdinger i vei til det som skal bli deres nye hjemland. Etter en strabasiøs og farefull seilas på over to måneder over Atlanterhavet, ankommer de sitt nye hjemland. Allerede på ferden over havet bukker noen under av sykdom og like etter ankomsten dør ett av barna. Deretter begynner etableringsfasen, som skal vise seg å blir vanskeligere enn det de på forhånd hadde trodd. Ved den vakre sjøen Ki-Chi-Saga bygger Karl Oskar sitt hus og dyrker sin jord.

Om filmen

[rediger | rediger kilde]

Innspilling

[rediger | rediger kilde]

Utvandrerne og Nybyggerne ble innspilt samtidig og i sammenheng. Innspillingen startet i 1968 og ble avsluttet i 1970. Opptakene ble gjort forskjellige steder i Sverige og i Minnesota. Stedet i USA der Karl Oskar etablerte gården, ble spilt inn i landlige omgivelser i Skåne. Kun interiørscenene om bord på seilskuta ble innspilt i studio.

Den første filmen tar utgangspunkt i de to første bøkene i Mobergs Utvandrer-kvadrologi: Utvandrarna (1949) og Invandrarna (1952), mens den andre filmen baserer seg på de to siste: Nybyggarna (1956) Sista brevet till Sverige (1959).

Anmelderne

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 86 % på Rotten Tomatoes.[4] Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 4 av 4 stjerner.[5]

Både anmelderne i VG, Dagbladet og Dagsavisen gav den terningkast seks.[6] Aftenpostens anmelder gav også mye ros og mente blant annet at regissøren hadde skapt et imponerende detaljert tidsbilde.[7] Den har videre blitt omtalt som en «bauta» i den fellesnordiske historiefortelling.[8]

Popularitet og økonomi

[rediger | rediger kilde]

Den ble sett av 1,6 millioner i Sverige og innbrakte nærmere 20 millioner kroner.[9] Oppfølgeren innbrakte drøyt 12 millioner kroner og ble sett av ca 850 000.[10]

Den ble satt opp på norske kinoer høsten 1971.

Utvandrerne og Nybyggerne ble stykket opp i åtte deler og vist som serie på NRK høsten 1974. Den ble sendt i reprise høsten 1988.

Begge filmene ble lansert på dobbel-DVD i 2005. Den 57 minutter lange dokumentaren Å Male Med Bilder fra 2005 er med som ekstramateriale.[11]

Rollebesetning

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ IMDb - awards
  2. ^ Dagsavisen - Liv, død og kjærlighet (29.9.2012) Arkivert 15. november 2012 hos Wayback Machine.
  3. ^ Utvandrarna / Nybyggarna (3-disc), Ekstramateriale, Dokumentaren "Att måla med bilder" (2005)
  4. ^ Rotten Tomatoes (besøkt i mars 2013)
  5. ^ Roger Ebert (1973)[død lenke]
  6. ^ Dagbladet Film - Utvandrerne
  7. ^ Aftenposten morgen - Et imponerende tidsbilde (4.10.1971, s.8)
  8. ^ «TIFF (2013)». Arkivert fra originalen 2. mai 2013. Besøkt 16. mars 2013. 
  9. ^ IMDb - Business
  10. ^ IMDb business
  11. ^ Release (22.09.2005) Arkivert 18. oktober 2007 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata