Hopp til innhold

Urmage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gastrula av hydra:
a – urmunn
b – urmage,
c – endoderm,
d – ektoderm.

Urmagen eller urtarm, i medisinsk terminologi archenteron, er den første strukturen som dannes i fosterutviklingen, som man finner igjen i det voksne dyret. Urmagen forblir mage/tarmsystemet i det nye dyret.[1] Hos nesledyr, kammaneter og flatormer vil urmagen forbli magen i det voksne dyret uten ytterligere endringer. Hos andre protostome dyr enn flatormer vil urmunnen forbli munn og en ny åpning i motsatt side av dyret vil danne anus. Hos deuterostome dyr vil den nydannede poren bli munn, slik at strømmen av næring gjennom gjennom magen går motsatt vei.[2]

Urmunnen dannes ved gastrulasjonen, der blastula-stadiet blir trykket inn slik at den danner et skålformet foster med et dobbelt lag med celler. Kanten av skåla vil trekkes sammen og etter hvert danne urmunnen, og det indre hulrommet vil utgjøre urmagen.

Cellene som utgjør urmagen vil bli endoderm i det nye individet, og vil være opphav til slimhinnene som dekker mage, tarm, lunger og innsiden av indre kjertler.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gilbert, Scott F. (2010). Developmental Biology (9. utg.). Sinauer Associates. ISBN 978-0-87893-558-1. 
  2. ^ Ruppert, E.E., Fox, R, & Barnes, R.D. (2001). «Introduction to Bilateria». Invertebrate Zoology (7 utg.). Cengage Learning. s. 196–224. ISBN 0030259827. 
  3. ^ Grey, H. (1918). Anatomy og the Human body, 20. utg. Philadelphia og New York: Lea & Febinger. s. 49-50. Besøkt 8. desember 2014. 
Autoritetsdata