Hopp til innhold

Ullern Avis/Akersposten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ullern Avis/Akersposten
TypeAvis
Grunnlagt
0 sekunder siden
Eier(e)Edda Media (20062011)[1]
Amedia (2011–)[2]
SpråkBokmål
Nettstedakersposten.no (nb)
NasjonalbiblioteketUllern Avis/Akersposten på Nasjonalbiblioteket
Akerspostens lokaler på Røa i Oslo.

Akersposten er en nettavis for bydelene Vestre Aker og Ullern. Tidligere var avisen en abonnementsavis på papir, senere en gratisavis. Avisen er en videreføring av de to avisene Akers-Posten og Ullern Avis, begge med en lang historie. Avisens redaktør er Fredrik Eckhoff.

Avis for jordbruksbygdene

[rediger | rediger kilde]

Akers-Posten ble grunnlagt i 1905 som en avis for Aker, den gang en rik jordbruks- og skogsbrukskommune som kranset hovedstaden i vest, nord og øst. Avisens første redaktør var Thorstein Diesen, som senere ble kjent som sjefredaktør i Aftenposten.

I utgangspunktet var avisen uten klar politisk tilknytning, men i det skjerpede politiske miljøet som vokste fram utover 1900-tallet endte den snart opp med å støtte interessene til Akers storbønder, skogeiere og industrieiere. Avisen støttet opp om Høyre og Frisinnede Venstre, med front mot arbeiderbevegelsens framvoksende partier.

Lokalaviser for vestkanten

[rediger | rediger kilde]

Etter hvert som hovedstaden vokste i geografisk omfang fikk avisen mer og mer preg av å være en lokalavis for byens forsteder, først og fremst for villastrøkene i vest og nord. I nordøst og sydøst møtte den konkurranse fra nye lokalaviser, både i Groruddalen og på Nordstrand.

I det vestlige Aker stilte sognets 13 velforeninger seg imidlertid bak en ny lokal avis: I 1933 kom Ullern Avis med sitt første prøvenummer, og året etter ble det etablert ordinær drift.

De to avisene delte etter hvert distriktet, og ble utgitt som to separate publikasjoner med felles redaktør, redaksjon og trykkeriforbindelse. I praksis dekket Ullern Avis området fra Bygdøy, Lilleaker, Ullern og Røa østover til og med Ris, mens Akers-Posten dekket området fra og med Ris østover til og med Grefsen og Kjelsås. Stoff om begivenheter i strøket rundt Ris ble trykket i begge avisene.

Oppkjøp på oppkjøp

[rediger | rediger kilde]

Avisenes sterke tradisjoner som Høyre-konservative vestkantpregede lokalaviser ble utfordret da de ble kjøpt opp i 1975. De ble da tatt over av interessenter med tilknytning til Det Nye Folkepartiet – et nytt parti med utspring i ja-siden i partiet Venstre som var blitt splittet i kjølvannet av EF-striden i 1972. Avisens redaktører i denne perioden, først Sigmund O. Norlund, senere Harald Borgen Eliassen, begge Høyre-medlemmer, førte imidlertid videre avisens konservative linje uten innvendinger fra de nye eierne.To år etter overtagelsen ble avisene slått sammen med felles avishode; Akers-Posten/Ullern Avis. I denne perioden flyttet avisens redaksjonslokaler fra Akersgata til Prinsens gate.

Ti år etter tok Dagbladet over som eier, da dette avishuset i en kort periode gjennomførte en større satsing på lokalaviser. I 1992 ble avisen overtatt av Terje Tronstad.

I 2002 ble den videresolgt til Avis Holding, og navnet ble endret til Akersposten. Bak denne overtagelsen sto Orkla Media (50%) og Asker og Bærum Budstikke (50%). Avisen inngikk nå i en gruppe på ni lokalaviser. Ansvarlig redaktør i Avis Holding AS ble Ivar Brynildsen mens søsteravisene på østkanten fra 2005 ble organisert i Nordstrands Blad AS under ansvarlig redaktør Tore Bollingmo. Fra 1. januar 2007 tok Edda Media over (100%) og fusjonerte de to selskapene under navnet Lokalavisene Oslo. Avisene fortsatte med hver sin ansvarlige redaktør for titlene på vestkanten og østkanten i det fusjonerte selskapet frem til sommeren 2009, da alle avisene fikk felles ansvarlig redaktør.

Inn i gratisavis-kjede

[rediger | rediger kilde]

I 2006 etablerte Orkla Media en gratisaviskjede i Oslo, der Ullern Avis/Akersposten inngikk. I flere år ble avisene spredt som gratisaviser til husstandene i Oslos vestlige utkanter; Ullern, Vinderen og Røa.

Avisene ble utgitt av et eget selskap, Lokalavisene Oslo AS, som tilsammen fulldistribuerte seks avistitler i tolv ulike bydelsversjoner i et opplag på 286 800 hver uke. De seks avistitlene hadde hvert sitt nettsted. Selskapet holdt til på tre ulike steder i Oslo og sysselsetter 74 personer. Felles ansvarlig redaktør for alle Lokalavisene Oslos publikasjoner var Tore Bollingmo. Han ble ansatt av Orkla Media som ansvarlig redaktør for titlene i øst 1. oktober 2005, og fra 1. juni 2009 overtak han også redaktøransvaret i vest da Ivar Brynildsen trakk seg fra sin stilling som sidestilt ansvarlig redaktør i selskapet.

I kjeden inngikk avisene Nordstrands Blad (med egne utgaver for Søndre Nordstrand, Nordstrand og Østensjø), dittOslo (tidligere Østkantavisa) (med egne utgaver for Gamle Oslo og Grünerløkka/Sagene), Lokalavisen Groruddalen (med egne utgaver for Grorud/Stovner og Alna/Bjerke), dittOslo (tidligereLokalavisen Frogner/St. Hanshaugen) (med egne utgaver for Frogner og St. Hanshaugen), Nordre Aker Budstikke og Ullern Avis og Akersposten (med egne utgaver for Ullern og Vestre Aker).

Selskapet sto også bak flere nettsteder i Oslo. I tillegg til lokale nettsteder knyttet til de ulike utgavene sto Lokalavisene Oslo bak nettstedene dittOslo.no, skjeriOslo.no, dinlokalavis.no, eiendomiOslo.no og biliOslo.no.

Lagt ned og relansert som nettavis

[rediger | rediger kilde]

I desember 2014 ble flere av lokalavisene, blant andre Akersposten og Ullern Avis, lagt ned av Amedia, som da eide avisene.

I mars 2016 ble avisene relansert som en nettavis under navnet Akersposten. Akersposten Media AS eier avisen, som eies av Fredrik Eckhoff (daglig leder og redaktør), Vidar Bakken (styremedlem og redaksjonssjef) og Hanne Bae Ottho (styremedlem og salgs- og markedssjef.

Akersposten har sitt kontor på Røa og dekker bydelene Vestre Aker og Ullern. Tilsammen bor rundt 83.000 mennesker (2020) i dette området.

Akersposten har hatt en solid vekst siden relanseringen i 2016. Tall fra de første månedene av 2020 viser et snitt på 33.000 unike lesere og 88.000 sidevisninger pr. uke.

I desember 2021 ble Akersposten igjen en del av Amedia.[3]

Opplag (abonnement) papirutgave

[rediger | rediger kilde]
  • 1932: 2000
  • 1974: 2332
  • 1977: 7510
  • 1986: 5790
  • 1996: 4946
  • 2002: 2677

Kilde til tallene fra 1932 – 1996 er Norsk presses historie.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.nrk.no, besøkt 5. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.amedia.no, besøkt 5. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Barka, Even Hye T. (13. desember 2021). «Amedia kjøper Akersposten - sier de vil gi leserne bedre innhold». m24.no. Besøkt 22. desember 2021. 
  4. ^ Norsk presses historie 1660-2010, Bind 4, side 33. Universitetsforlaget 2010. ISBN 978-82-15-01604-7

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]