Triple-threat man
I gridiron football er en triple-threat man en spiller som har talent i å løpe med ballen, kaste pasninger, og sparke ballen. I moderne tid blir slike spillere referert til som utility players.
Triple-threat men var normen i idrettens tidlige år, da reglene for innbytte var strengere. I tillegg til å kunne kaste pasninger, løpe og sparke ballen måtte de også kunne spille forsvar. Etter regelendringer og et større fokus på skader begynte lag å ta i bruk kicking specialists, som gjorde triple-threat man overflødige. George Blanda, en quarterback og kicker som spilte for Oakland Radiers i National Football League i 1975 var en av de siste spillerne som var triple-threat men på profesjonelt nivå. Danny White, en quarterback og punter, pensjonerte seg i 1989. Siden har det vært ekstremt sjeldent at spillere som ikke var spesialister tok placekicks i NFL. Et eksempel var da Doug Flutie—også god på løp og med pasninger som en "scrambling" quarterback—drop kicket et ekstrapoeng i 2006 på sin karrieres siste play.[1] Dallas Cowboys' Danny White var den siste ikke-spesialisten som ofte tok spark, da han var lagets startende quarterback og punter fra 1980 til 1984, etter å ha vært Roger Staubachs backup i flere år. Der eksisterer fremdeles dual-threat quarterbacks og wildcat halfbacks, som både løper med ballen og kaster pasninger. En quarterback som spilte wide receiver i high school eller college kan fra tid til annen ta imot pasninger eller bli konvertert til en wide receiver som av og til kaster pasninger.
I over 40 år var rekordholderen for flest poeng i én sesong i NFL en triple-threat man, Green Bay Packers' Hall of Famer Paul Hornung. Hornung satte rekorden med 176 poeng i 1960 ved å score 15 touchdowns, sparke 41 ekstrapoeng, og 15 field goals.
Idrettens første triple threat
[rediger | rediger kilde]
Saint Louis Universitys Bradbury Robinson, som kaste den første lovlige fremoverpasningen i amerikansk fotballs historie i 1906, var trolig også idrettens første triple-threat man. Han var hovedspilleren som kastet pasninger for Blue and White, og datidens sportsjournalister rapporterte at han var en storslagen kicker og en solid på løp.
St. Louis Post-Dispatchs sportsjournalist Ed Wray (John Edward Wray, 1873–1961)[2][3] dekket SLU gjennom Robinsons karriere. I en artikkel i oktober 1947 erklærte Wray at tittelen "first triple-threat man" tilhørte Robinson «because throughout the 1906 season (St. Louis coach Eddie Cochems) used Robinson to pass, kick and run the ball... He was an A1 punter, too... And run!... This three way use of Robby added greatly to the team's offensive deception.»
Dommeren Horatio B. Hackett fra West Point var overrasket over Robinsons pasningsspill, etter først å ha sett ham spille under en av St. Louis' kamper i 1906. Hackett var en anerkjent ekspert, som hadde dommererfaring fra store kamper i college i tre tiår og som medlem av idrettens regelkomité.[4] I 1932 siterte The Minneapolis Star Major Hackett i å ha beskrevet Robsinsons pasningsspill: «Whew, that chap is a wonder! He beats anything I ever saw. He looks as though 40 yards is dead for him, and he's got accuracy with it.»[5]
Hall of Fame-trener David M. Nelson skrev at «St. Louis had a great passer in Brad Robinson.»[6] I boken The Anatomy of a Game: Football, the Rules, and the Men Who Made the Game, mintes Nelson da Robinson kastet en 67-yard pasning i 1906-sesongen. Nelson konkluderte med at «Considering the size, shape and weight of the ball» så var en slik pasning «extraordinary».[6]
Sportshistorikeren John Sayle Watterson[7] sa seg enig. I boken College Football: History, Spectacle, Controversy beskrev han Robinsons lange pasning som «truly a breathtaking achievement». Professor Watterson la til at «Robinson ended up using passes that ranged from thirty to more than forty yards with devastating efficiency».
Robinson var også kickeren for Blue & White. En idrettsjournalist skrev at «of the local kickers, Robinson of St. Louis easily excels all others. He is good for at least 45 yards every time he puts his toe to the ball and some of his punts have gone 60 yards.»
Triple threat i Eastern College
[rediger | rediger kilde]Den 24. november 1906 fullførte Yales Paul Veeder en 20-30-yard pasning i en 6–0 seier over Harvard.[8][9] Som utmerket runner og Yales kicking specialist,[10] kan Veeder ha tatt på seg rollen som en "triple threat" den lørdagen foran 32 000 tilskuere i New Haven.
Utviklingen av en ekte triple-threat man blant de østlige collegelagene lot seg vente før de tok i bruk fremoverpasningene som hadde blitt introdusert av Saint Louis. Knute Rockne, som populariserte fremoverpasningen for Notre Dame på midten av 1910-tallet, obsertverte at «One would have thought that so effective a play would have been instantly copied and become the vogue. The East, however, had not learned much or cared much about Midwest and Western football. Indeed, the East scarcely realized that football existed beyond the Alleghanies…».[11]
Trener Nelson skrev at konseptet virkelig tok feste i 1912 da Carlisles trener Pop Warner «sprang his single wing or 'Carlisle' formation on the football world, and the triple-threat back was born.»[6]
Begrepet "triple threat" ble brukt i stor grad av idrettsjournalister på 1920-tallet og fremover En artikkel i New yuork Times i 1920 beskrev en slik spiller som «well built, tall, and possessed apparently of natural football ability. He is a first-class punter, an excellent drop kicker, an adept thrower of forward passes and a hard, fast runner. He would be the ideal triple-threat man for the backfield».[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Dolphins win sixth straight as Pats rest for playoffs» (på engelsk). ESPN. 2. januar 2006. Besøkt 13. oktober 2020.
- ^ «Ed Wray» (på engelsk). Missouri Sports Hall of Fame. Besøkt 13. oktober 2020.
- ^ «Meet The Sports Writers». Baseball-Fever.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 2. august 2009. Besøkt 13. oktober 2020.
- ^ American Gymnasia and Athletic Record, Vol IV, Nr. 5, Whole Number 41, side 62, januar 1908
- ^ The Minneapolis Star. Minneapolis, Minnesota. 19. november 1932. s. 16.
- ^ a b c Nelson, David M. (1994). The Anatomy of a Game: Football, the Rules, and the Men Who Made the Game. University of Delaware Press. ISBN 0-87413-455-2.
- ^ «College Football». The Johns Hopkins University Press (på engelsk). Besøkt 13. oktober 2020.
- ^ Powers, John (18. november 1983). «The 100th Game: Fads, Wars, Even Centuries Change, and Harvard-Yale Is Still the Constant». Boston Globe. «1906 - The first forward pass in a major game - 20 yards from Yale's Paul Veeder to Clarence Alcott - sets stage for only touchdown in 6-0 decision over unbeaten Crimson.»
- ^ Morganti, Al (18. november 1983). «A Century of the Game: Yale-Harvard Is a Matter of Pride». The Philadelphia Inquirer. «the first significant use of the forward pass in a major game, a 20-yard gain on a Paul Veeder-to-Clarence Alcoft pass in The Game of 1906»
- ^ «Kicking Contest At Yale». The Washington Post. 19. april 1905.
- ^ Kunderman, Brian (1. september 2006). «Football’s Forward Pass Turns 100 Years Old». SLU.edu (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. november 2015. Besøkt 13. oktober 2020.
- ^ «Progress by Columbia. Students See Football Gain in First Season Under O'Neill». The New York Times. 23. november 1920. s. 22.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Saint Louis Universitys arkiver
- Memoirs and scrapbook of Bradbury Robinson, 1903–1949
| Posisjoner i amerikansk og canadisk fotball | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Angrep (spesialisering) | Forsvar | Special teams | |||||
| Linemen | Guard, Tackle, Center | Linemen | Nose tackle, Tackle, End, Edge rusher | Kickere | Placekicker, Punter, Kickoff specialist | ||
| Quarterback (Dual-threat, Game manager, System) | Linebacker | Snapping | Long snapper, Holder | ||||
| Running backs | Halfback/Tailback (Triple-threat, Change of pace), Fullback, H-back, Wingback | Backs | Cornerback, Safety, Nickelback, Dimeback | Returning | Punt returner, Kick returner, Jammer | ||
| Receivere | Wide receiver (Berettiget), Tight end, Slotback, End | Takling | Gunner, Upback | ||||
| Formasjoner (Liste) — Nomenklatur — Strategi | |||||||