Transe
Transe (fra engelsk: trance, av latin: transire, av trans; «se», og ire «gå»[1] er en forbigående bevissthetstilstand av henrykkelse («bortrykkelse»), eller en søvn- eller dvalelignende tilstand. Begrepet benyttes særlig innenfor sjamanisme, der tilstanden angivelig hjelper sjamanen til å oppnå kontakt med guder eller ånder. Også spiritistiske medier søker å falle i transe for å oppnå kontakt med avdøde menneskers ånder.
Ved orakelet i Delfi falt prestinnen Pythia i transe for å svare på gjestens spørsmål; det ble antatt at det var solguden Apollo som da talte gjennom henne. En eller flere prester noterte hva hun sa og fortolket det til et dikt i heksametere.[2] Samiske shamaner brukte runebomme for å falle i transe.
I mai 1886 dukket en ny type transe opp. En ung gassverksarbeider ble innlagt på Hôpital Saint-André i Bordeaux. Medisinerstudenten Philippe Tissié fattet interesse for Albert Dadas som han ga diagnosen «sykelig turisme» i sin avhandling Les Aliénés Voyageurs («De fremmedgjorte reisende»). Fenomenet ble også kalt «dromomani», «tåkevandring» og på tysk: Wandertrieb («vandredrift»).[3] Det var ingen overdrivelse. Dadas hadde hele livet lange perioder der han levde normalt; så plutselig hørte han et stedsnavn og måtte dit, som ved en tvangslidelse. Han gikk i transe; han ble gjenfunnet i Konstantinopel, Alger og Moskva uten å huske noe av vandringen før han ble underkastet hypnose. Flere tilfeller ble kjent, dette ble en liten epidemi, før diagnosen gradvis forsvant etter 1909, da det ble holdt en kongress av nevrologer i Nantes.[4][5]