Toppnivådomene

Ethvert domenenavn på Internett består av noen navn delt med punktumer, og det siste navnet blir kalt for toppnivådomenet (engelsk: top-level domain eller TLD). For eksempel i domenenavnet eksempel.com er com (eller COM ettersom det ikke er forskjell på små og store bokstaver) et toppnivådomene (TLD).

TLD-er blir først og fremst brukt til DNS-protokollen, som avbilder domenavn over til IP-adresser. De kan deles i to hovedgrupper: nasjonale toppnivådomener (country code TLDs (ccTLDs)) eller generiske TLD-er (gTLD-er). Nasjonale toppnivådomener (ccTLD) er alltid på to bokstaver, mens de generiske (gTLD) er alltid lengre enn to bokstaver.

Se også: Liste over toppnivådomener.

Nasjonale toppnivådomener (ccTLD)

Utdypende artikkel: Nasjonalt toppnivådomene

Et nasjonalt toppnivådomene (eller ccTLD) er et toppnivådomene grunnlagt for bruk for et land eller et uavhengig område (f.eks. NO for Norge, eller JP for Japan). Reglene for hvem som kan gjøre rett på domener under de enkelte nasjonale toppnivådomenene blir vedlikeholdt av et styringsorgan, som er ansvarlig for driften av domenet. Organisasjonen Norid er ansvarlig for det norske toppnivådomenet NO.

Generiske toppnivådomener (gTLD)

Utdypende artikkel: Generisk toppnivådomene

Et generisk toppnivådomene (gTLD) er et toppnivådomene som er reservert for en bestemt type brukere. Generiske toppnivådomener er administrert globalt og var i utgangspunktet ment å være tilgjengelig til bruk av folk fra hele verden. Enkelte gTLD-er er dog likevel av historiske grunner begrenset til bruk i USA.

Historiske TLD-er

ARPANET var en forgjenger for Internett, etablert av det amerikanske DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency). Da domenenavnsystemet (DNS) ble introdusert, ble ARPANET-vertsnavn til å begynne med overført til domenenavn ved å legge til .ARPA på slutten. Domene navn på denne formen ble raskt faset ut ved å ta i bruk domenenavn med andre, mer informative TLD-er. Forøvrig, som forklart ovenfor, blir ARPA-TLD-et fremdeles brukt for andre formål enn «reverse DNS lookup» hvor for eksempel IP-adressen 212.30.222.56 peker til 56.222.30.212.in-addr.arpa.

Det er få ccTLD-er som har blitt slettet etter at den korresponderende 2-bokstavskoden ble trukket tilbake fra ISO 3166-1. Eksempler inkluderer CS (for Tsjekkoslovakia) og ZR (for Zaire). Det er vanligvis en betydningsfull forsinkelse mellom tilbaketrekking fra ISO 3166-1 og sletting fra DNS. For eksempel ZR forsvant som en ISO 3166-1-kode i 1997, men ZR-ccTLD-en ble ikke slettet før i 2001, og SU-ccTLD-en (Sovjetunionen) finnes fortsatt, mer enn ti år etter at den ble fjernet fra ISO 3166-1.

Et NATO-TLD ble lagt til på slutten av 1980-tallet av NIC for bruk av NATO som mente at ingen av de eksisterende TLD-ene tilstrekkelig reflekterte deres status som en internasjonal organisasjon. Kort tid etter denne tilføyelsen, skapte forøvrig NIC INT-TLD-en til bruk av internasjonale organisasjoner, og ovebeviste NATO til å bruke NATO.INT istedenfor. Selv om NATO-TLD-en ikke lenger var i bruk, ble det ikke slettet før i juli 1996.

Før i tiden var Internett bare en av mange fjernnettverk. Datamaskiner som ikke var tilkoblet Internett, men koblet til andre nettverk som Bitnet eller UUCP kunne normalt sett utveksle e-post med Internett via e-post-portaler (gateways). Når de ble brukt på Internett, ble adresser på disse nettverkene ofte passert under pseudo-domener som .bitnet og .uucp. Disse pseudo-domenene var ikke ekte toppnivådomener og eksisterte ikke i DNS.

Det meste av disse nettverkene har sluttet å eksistere for lenge siden, skjønt UUCP blir fremdeles brukt i nevneverdig grad i deler av verden hvor Internetts infrastruktur ikke er veletablert. Det blir gradvis overført til bruk av Internetts domenenavn, så pseudo-domener er nå i hovedsak historisk.

Reserverte TLD-er

RFC 2606 reserverer fire toppnivådomenenavn til ulik bruk, med det formål at disse aldri bør bli faktiske TLD-er i det globale DNS. Disse er

EXAMPLE – reservert til bruk i eksempler
INVALID – reservert til bruk for åpenbart ugyldige domenenavn
LOCALHOST – reservert for å unngå konflikt med den tradisjonelle bruken av localhost
TEST – reservert til bruk i tester

Se også