Hopp til innhold

Thutmose IV

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thutmose IV
Thutmose IV (statue i granitt, Louvre)
Født15. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Død14. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Theben
BeskjeftigelseStatsmann Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleMutemwiya
Nefertari
Iaret
FarAmenhotep II
MorTiaa
Barn
6 oppføringer
Amenhotep III
Siatum
Tentamun
Tiaa
Amenemhat
Amenemopet
GravlagtKV43
Thutmose IV på Commons

Thutmose IV (også gjengitt som Thutmosis fra latinisert gresk; gammelegyptisk: /ḏḥwty.ms/, Djehutymes, betydning: «Tot er født») var den åttende farao i 18. dynasti som styrte i oldtidens Egypt på 1300-tallet f.Kr. Hans kongelige navn, Menkheperure, betyr «Etablert i Ras former».[1]

Thutmose IV var sønnesønn av Thutmose III. Som sine forfedre drev han krig i Nubia og Syria, både sør og nord for Egypt, og samlet inn tributter fra begge land. Han forhandlet allianser med Babylonia og Mitanni, og giftet seg med datteren til Artatama, konge av Mitanni. Han fullførte den siste obelisken til sin bestefar, og fjernet sand fra den store sfinks på Giza.[2] Han ble etterfulgt av sin sønn Amenhotep III.

Liv virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]
Utsnitt av en scene fra Drømmestelen som forteller om Thutmose IV som ofrer til Den store sfinksen på Giza.

Thutmose IV var sønn av Amenhotep II og hans førstehustru Tiaa. Han var ikke Amenhoteps utpekte etterfølger, og en del forskere har spekulert i om Thutmose fikk styrtet sin eldre bror Amenemhat for å kunne ta tronen og makte, og deretter fikk beordret reisningen av Drømmestelen for å rettferdiggjøre sitt statskupp. Denne står mellom framlabbene på sfinksen i Giza. Relieffene og hieroglyfene forteller om Thutmose og hans drømmevisjon. Som ung prins var han på jakt, og stoppet opp for å hvile under hodet til sfinksen, som var begravd opp til nakken i sand. Han sovnet og hadde en drøm hvor sfinksen fortalte ham at om han fjernet sanden rundt sfinksens statue og restaurerte den ville han bli den neste farao. Etter å ha fjernet sanden og restaurert den store statuen, fikk han plassert en utskåret steintavle med inskripsjoner, nå kjent som Drømmestelen,[3] mellom sfinksen forlabber. Restaureringen og teksten på Drømmestelen ble hans propaganda for å legitimere hans uventede kongedømme.[4]

Hodet til Thutmose IV som bærer den blå krone. Nå i München.

Det er mulig at Thutmose IV slett ikke var en usurpator, en som tok tronen med makt, da det synes som om hans eldre bror og kronprins Amenemhat døde før deres felles far som selv styrte i mer enn tretti år etter sin tante Hatshepsut.[5] Med Amenemhat død var etterfølgelsen til tronen tilsynelatende uten konflikter for Thutmose IV.

Det er lite som er kjent om hans relativt kortvarige styre. Han undertrykte et mindre opprør i Nubia i sitt 8. regjeringsår, bevitnet på hans Konossostele i Sai ved Øvre Nubia fra rundt 1393 f.Kr.[6] Han ble også referert til på en annen stele som «erobreren av Syria».[7] Det har vørt lite annet som kunne knyttes sammen om hans militære ekspedisjoner. Betsy Bryan, som skrev en biografi over Thutmose IV, understreket at hans Konossostele synes å referere til en mindre handling av en ørkenpatrulje på vegne av kongens hær for å beskytte en rute til gullgruve i Egypts Østørkenen fra ujevne angrep fra nubiere.[8]

Styret til Thutmose IV var betydningsfullt ettersom han etablerte fredelig forhold til Mitanni (kalt for Naharin i egyptiske tekster), et kongerike i nordlige Syria og sørøstlige Anatolia. Det ble inngått et ekteskap med prinsesse fra Mitanni for å forsegle avtalen. Det er dokumentert ved Amarnabrev EA 29, skrevet noen tiår senere av kong Tushratta av Mitanni, som styrte under tiden til farao Akhnaton, sønnesønn av Thutmose IV. Tushratta hevdet at:

Da [Menkheperure], far til Nimmureya (dvs Amenhotep III), skrev til Artatama, min bestefar, spurte han om datteren til my bestefar, søster av min far. Hans skrev 5, 6 ganger, men han ga henne ikke. Da han skrev til min bestefar 7 ganger, bare under slikt press ga han henne.

Amarnabrev EA 29[9]

Datering av styre

[rediger | rediger kilde]
Thutmose IV som bærer khepresh, Musée du Louvre.
Fragment av en primitivt uthogd stele i kalkstein som viser Thutmose IV som ærer en gudinne (antageligAstarte). Fra Teben, nå i Petrie Museum of Egyptian Archaeology, London

Å datere begynnelsen på regjeringstiden til Thutmose IV er vanskelig med sikkerhet ettersom han er flere generasjoner fjernet fra de astronomiske datoer som er vanligvis benyttet for å kalkulere egyptiske kronologier, og diskusjonen om den riktige tolkningen av de astronomiske observasjonene har ikke blitt avgjort. Thutmoses bestefar Thutmose III kom ganske sikkert på tronen i enten 1504 eller 1479 f.Kr., basert på to måneobservasjoner som skjedde under hans styre.[10] Han styrte i bortimot 54 år.[11] Hans etterfølger Amenhotep II, far til Thutmose IV, tok tronen og styrte i minst 26 år.[12] men han har blitt gitt opp til 35 år i en del kronologiske rekontruksjoner.[13] Den nåværende foretrukne rekonstruksjonen, etter analyser av alle disse bevisene, har vanligvis kommet til Thutmose IV sannsynligvis kom på tronen rundt 1401 f.Kr.[14] eller 1400 f.Kr.[15]

Lengden på hans styre er ikke så klart som man kunne ønske. Han er vanligvis gitt 9 eller 10 år som farao. Manetho har gitt ham med et styre på 9 år og 8 måneder.[16] Imidlertid er Manethos andre tall for 18. dynasti jevnlig gitt til feil konger eller er bare ukorrekt, således er enorme feil også benyttet for beregne hans regjeringstid.[17] Av alle de daterte monumentene til Thutmose IV er tre av dem datert til hans første regjeringsår, en til hans fjerde, muligens en til hans femte, to til hans sjuende, og en til hans åttende.[18] To mulige andre daterte objekter, en datert til et år 19 og et annet til år 20, har blitt foreslått å tilhøre ham, men ingen av dem har blitt akseptert som datert til hans regjeringstid.[18] Lesningen av kongen til disse datoene er i dag akseptert som referanser til hans personlige navn, Menkheperre, og til hans kongenavn Menkhepe[ru]re. Grunnet fraværet av høyere datoer for Thutmose IV etter hans Konossostele for år 8,[19] er Manethos tall her vanligvis akseptert.[16] Det var en gang kronologiske rekonstruksjoner som ga hamn et styre så lenge som 34–35 år,[16] men dagens forskere har generelt gitt ham et styre på ti år, fra 1401 til 1391 f.Kr., innenfor en liten feilmargin.

Monumenter

[rediger | rediger kilde]
Thutmose IVs peristyl ved Karnak.
Thutmose IVs kapell ved Karnak.
Mumiehodet til Thutmose IV.

Som de fleste faraoer fra 18. dynasti bygde Thutmose IV i stor stil. Han fullførte den østlige obelisken som Thutmose III hadde påbegynt, og med dens 32 meter ved tempelet i Karnak var det den høyeste obelisk som noen gang hadde blitt reist i Egypt.[7] Thutmose IV selv kalte den for tekhen waty, «den unike obelisk». Den ble transportert til Circus Maximus i Roma av keiser Konstantius II i 357 e.Kr, og siden reist opp på nytt av pave Sixtus V i 1588 ved Piazza San Giovanni hvor den i dag er kjent som Lateranobelisken.[20]

Thutmose IV bygde også et særegent kapell og et peristyl (søylehall) mot bak- eller østveggene til hovedtempelet i Karnak.[21] Kapellet var påtenkt for folk «som ikke lov til å bruke hovedtempelet. Det var et ‘sted for øret’ til guden Amon hvor guden kunne høre bønnene til byfolket.»[22] Det lille kapellet i alabast og peristylet har i dag blitt omsorgsfullt restaurert av forskere fra oppdraget Centre Franco-Egyptien D'Étude des Temple de Karnak (CFEETK) i Karnak.[23][24]

Begravelse

[rediger | rediger kilde]

Thutmose IV ble gravlagt i grav KV63 i Kongenes dal,[25] men hans mumie ble senere flyttet til forrådet i grav KV35 sammen med andre mumier. Her ble den gjenoppdaget av Victor Loret i 1898.[26] En undersøkelse av hans kropp viste at han hadde vært meget syk og blitt meget svekket de siste månedene av sitt liv før han døde. Han ble etterfulgt på tronen av sin sønn Amenhotep III.

Medisinsk analyse

[rediger | rediger kilde]

En lege ved Imperial College London analyserte liket til Thutmose IVfor å finne årsaken til hans død, foruten også dødsårsaken til andre faraoer fra 18. dynasti (inkludert Tutankhamon og Akhenaton). Han konkluderte med at deres tidlige død sannsynligvis var et resultat av en familiær temporallappsepilepsi, en spesiell form for epilepsi som ofte er karakterisert ved kortvarige anfall med uvanlig oppførsel, fjernhet, stirring, smatting, tygging, og lignende.[27] Det vil redegjøre for både det tidlige dødsfallet til Thutmose IV og samtidig også for hans religiøse visjon som ble beskrevet på Drømmestelen ettersom denne formen for epilepsi er knyttet til intense åndelige visjoner og religiøsitet.[28]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Clayton (1994), s. 112
  2. ^ Thutmose IV Pharaoh of Egypt
  3. ^ «Dream Stele», YouTube
  4. ^ Clayton (1994), s. 113-114
  5. ^ Dodson (2004), s. 137
  6. ^ «The Konosso Inscription of Thutmose IV» Arkivert 26. juli 2018 hos Wayback Machine., Reshafim.org mars 2007
  7. ^ a b Clayton (1994), s. 114
  8. ^ Bryan (1991), s. 335
  9. ^ Moran, William L. (1992): The Amarna Letters, Johns Hopkins University Press, s. 93
  10. ^ Bryan (1991), s. 14.
  11. ^ Manuelian (1987), s. 20.
  12. ^ Redford (1966), s. 119.
  13. ^ Siclen (2001), s. 71.
  14. ^ Beckerath (1997), s. 190
  15. ^ Shaw & Nicholson (1995), s. 290.
  16. ^ a b c Bryan (1991), s. 4.
  17. ^ Bryan (1991), s. 5.
  18. ^ a b Bryan (1991), s. 6.
  19. ^ BAR II, 823-829
  20. ^ Grimal (1992), s. 303
  21. ^ Kemp (1989), s. 202
  22. ^ Kemp (1989), s. 303
  23. ^ «Cour à portique de Thoutmosis IV - Thutmose IV - (KIU 2775)», Karnak: Global index project of Karnak temples inscriptions
  24. ^ Fruitful seasons, 21–27 November 2002, Al-Ahram Arkivert 9. september 2018 hos Wayback Machine., Issue No.613
  25. ^ Carter, Howard; Newberry, Percy E. (1904): The Tomb of Thoutmôsis IV. Westminster: Constable. Repr. London: Duckworth, 2002. ISBN 0-7156-3120-9.
  26. ^ Sitek, Dariusz : «Valley of the Kings - KV35», Narmer.pl
  27. ^ Temporallappsepilepsi, Norsk Helseinformatikk
  28. ^ Ashrafian, Hutan (20212): «Familial epilepsy in the pharaohs of ancient Egypt's eighteenth dynasty», Epilepsy Behav. 25, s. 23–31. doi:10.1016/j.yebeh.2012.06.014. PMID 22980077.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Beckerath, Jürgen von (1997): Chronologie des Pharaonischen Ägypten, Mainz: Philipp von Zabern.
  • Bryan, Betsy (1991): The Reign of Thutmose IV, Baltimore: The Johns Hopkins University Press.
  • Clayton, Peter (1994): Chronicle of the Pharaohs, Thames & Hudson Ltd.
  • Dodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt, Thames & Hudson ISBN 0-500-05128-3.
  • Grimal, Nicolas (1992): A History of Ancient Egypt, Blackwell Books.
  • Manuelian, Peter Der (1987): Studies in the Reign of Amenophis II, Hildesheimer Ägyptologische Beiträge(HÄB).
  • Moran, William L. (1992): The Amarna Letters, Baltimore: Johns Hopkins University Press.
  • Kemp, Barry J. (1989): Ancient Egypt:Anatomy of a Civilization, Routledge.
  • Reeves, C.N. (1982): «Tuthmosis IV as 'great-grandfather' of Tut῾ankhamun», i: Göttinger Miszellen 56, s. 65-69.
  • Redford, Donald B. (April 1966): «The Chronology of the Eighteenth Dynasty», Journal of Near Eastern Studies, 25 (2).
  • Van Siclen, Charles C. (2001): «Amenhotep II», Redford, Donald, red.: The Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt, bind 1, Oxford University Press.
  • Shaw, Ian; Nicholson, Paul (1995): The Dictionary of Ancient Egypt, The British Museum Press.
  • Wente, E.F.; Van Siclen, Charles C. (1976): «A Chronology of the New Kingdom», SAOC 39

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thutmose_IV&oldid=19582014»