Thallium
| Thallium | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Thallium | ||
| Symbol | Tl | ||
| Atomnummer | 81 | ||
| Utseende | sølvhvit | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Gruppe | 13 | ||
| Periode | 6 | ||
| Blokk | p | ||
| Kjemisk serie | metall | ||
| Atomegenskaper | |||
| Atomvekt | 204,3833 u | ||
| Empirisk atomradius | 190 pm | ||
| Kalkulert atomradius | 156 pm | ||
| Kovalent atomradius | 148 pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [Xe] 4f14 5d10 6s2 6p1 | ||
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 32, 18, 3 | ||
| Oksidasjonstilstander | 1, 3 | ||
| Krystallstruktur | heksagonal | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Stofftilstand | fast stoff | ||
| Smeltepunkt | 304 °C | ||
| Kokepunkt | 1 473 °C | ||
| Molart volum | 17,22 · 10-6 m³/mol | ||
| Tetthet | 11 850 kg/m³ | ||
| Hardhet | 1,2 (Mohs skala) | ||
| Fordampningsvarme | 164,1 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 4,142 kJ/mol | ||
| Damptrykk | 5,33 Pa ved 577 K | ||
| Lydfart | 818 m/s | ||
| Diverse | |||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,62 | ||
| Spesifikk varmekapasitet | 129 J/(kg · K) | ||
| Elektrisk ledningsevne | 6,17 · 106 S/m | ||
| Termisk konduktivitet | 46,1 W/(m · K) | ||
Thallium er grunnstoff med kjemisk symbol Tl og atomnummer 81. Atommassen (u) er 204,4.
Historie
[rediger | rediger kilde]Thallium ble oppdaget i 1861 av den britiske kjemikeren William Crookes. Han arbeidet med spektroskopiske undersøkelser av tellur i rester fra svovelsyre-produksjon da han oppdaget de lysegrønne spektrallinjene fra thallium. I 1862 isolerte både Crookes og Claude-Auguste Lamy metallet uavhengig av hverandre.
Navnet kommer fra gresk θαλλός, thallos, som betyr «grønn kvist», etter fargen på spektrallinjene.
Egenskaper
[rediger | rediger kilde]Thallium er et mykt og formbart metall som kan skjæres i med kniv. Det har en metallisk glans, men når det kommer i kontakt med luft dannes det raskt et blågrått overflatesjikt som gir et utseende som kan minne om bly. Et tykt sjikt med thalliumoksid bygger seg opp hvis det lagres i luft (det bevarer glansen hvis det oppbevares i olje). Ved kontakt med vann dannes thalliumhydroksid. Thallium brenner med en grønnlig flamme.
Giftighet
[rediger | rediger kilde]Thallium er meget giftig. Dødelig dose er 15-20 mg per kilo kroppsvekt, eller ca. 800 mg for et voksent menneske. Enverdig thallium har likhetstrekk med grunnstoffet kalium, og tar kaliums plass i celleprosesser. Thallium kan komme inn i kroppen ved hudkontakt, inhalering eller via fordøyelsessytemet[1]. Thalliumforgiftning fører til en svært smertefull polynevropati (skader nervene i det perifere nervesystemet). Andre symptomer kan være sløvhet, uklar tale, synsforstyrrelser og generell kraftløshet. Avhengig av dosen kan det ta flere dager før symptomene melder seg, men ved inntak av dødelig dose vil svake symptomer komme allerede første dag. Håravfall begynner etter omkring 10 dager.
Thallium har vært benyttet av giftmordere – både i litteraturen og virkeligheten.
Isotoper
[rediger | rediger kilde]Naturlig forekommende thallium består av 2 stabile isotoper: 203Tl (29,524 %) og 205Tl (70,476 %). I tillegg finnes 35 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper hvorav de mest stabile er 204Tl med halveringstid 3,78 år, 202Tl med halveringstid 12,23 døgn, 201Tl med halveringstid 72,912 timer og 200Tl med halveringstid 26,1 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.[2]
CAS-nummer: 7440-28-0
Forekomst
[rediger | rediger kilde]
Thallium forekommer ikke i ren form naturlig, og finnes bare i noen få mineraler som crookesitt (Sverige og Russland), loranditt (USA), huntchinsonitt og svovelkis. Thallium er et forholdsvis vanlig grunnstoff med anslått andel i jordskorpen på 0,7 ppm.[1] Thallium finnes oftest i kaliumholdig leire og i granitt, men den viktigste kommersielle kilden er som biprodukt av kobber- , bly- og sink-produksjon. Det produseres årlig omkring 10 tonn thallium på verdensbasis[1].
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]Rent thallium har ingen praktiske bruksområder, men krystaller av thalliumoksid brukes i optisk glass på grunn av den høye lysbrytningsindeksen.
Thalliumsulfat er et lukt- og smaksløst stoff som tidligere ble brukt i rottegift. Siden 1975 er det blitt forbudt i mange land grunnet helsefare. Thalliumsulfat endrer elektrisk motstand når det utsettes for infrarødt lys, og det brukes derfor i fotoceller.