Hopp til innhold

Tatra KT4

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tatra KT4
Tatra KT4
Tatra KT4DtM i Szczecin
Informasjon
AkselrekkefølgeBo’Bo’
Sporvidde1 435 mm
ProdusentČKD Tatra
Byggeår1974–1997
Tekniske spesifikasjoner
Lengde (o.b.)19 015 mm
Vognlengde18 110 mm
Bredde2 200 mm
Høyde3 100 mm
Dører (per side)4
Seksjoner2
Totalvekt42,0 tonn
Boggiavstand8900 mm
Akselavstand1900 mm
StrømsystemKjøreledning
Banemotor(er)4
Topphastighet55–65 km/t
Ytelse160 kW

Tatra KT4 (cz. Kloubová Tramvaj 4, fireakslers leddtrikk) er en trikk bygget av CKD Tatra.

KT4 ble produsert mellom 1975 og 1997, og totalt ble det bygget 1767 trikker. De tidligere østblokklandene kjøpte KT4-vogner opp til 1990-tallet. KT4s teknikk er hovedsakelig en blanding mellom T4 og T6. To prototyper ble testet i begynnelsen av 70-tallet i Praha og Potsdam. Potsdam-prototypen er fortsatt i trafikk.

Tatra KT4D i Gotha i Tyskland.
Tatra KT4 i Plauen i Tyskland.

KT4D (KT4+D, Deutschland) ble i grunnen levert til Potsdam, Cottbus, Erfurt, Frankfurt (Oder), Gera, Görlitz, Gotha, Brandenburg, Leipzig, Plauen, Zwickau og Berlin. Siden vognene ble optimalisert for en kortere kurveradius og trikkelinjer med stigninger ble det største antallet levert til Berlin. Der var det også en høy etterspørsel etter nye vogner, siden man ikke hadde deltatt i T4D-planen. KT4D kan bli kjørt enkelt-, dobbelt- og trippelvognerstog. Trippeltog kjøres kun i Erfurt (men er blitt testet i Cottbus i løpet av noen få måneder). I Berlin er alle de 99 enhetene utstyrt med Thyristor-styring (KT4Dt), noe som gjør disse ganske like T4D (foruten umuligheten med å koble de to typene samt kraftoverføringen). Modellene Plauen og Zwickau har dessuten en annen kraftoverføring på grunn av de store stigningene som finnes. I tillegg har man kun 55 km/t som høyeste hastighet (som opprinnelig er 65 km/t, men også beregnet for større hastigheter). Modell Leipzig (som for øyeblikket kun består av 8 enheter, trafikken med KT4D ble redusert gradvis på grunn av den høye kraftbruken samt den lave passagerkapasiteten i forhold til lange T4D-tog, som til slutt ble favorisert. Dette ga Leipzig intet annet valg enn å gi bort de fleste vogner) og Cottbus er nå i full trafikk i alle byer, men i noen form for modernisert KT4D. Etter Tysklands gjenforening ble en massiv plan for å oppdatere KT4D-vognene satt i verk, i hovedsak en forandring fra Thyristor- til Chopper-styring og for noen vogner også en forandring i bremsesystemet. I visse byer ble også en ny midtdel med lavgulv satt inn (se nedenfor) og i tillegg til et nytt og moderne passagerområde også en oppgradering av teknikken (både elektrisk og karosseriet).

KT6NF og KTNF8

[rediger | rediger kilde]
Tatra KTNF6 i Tallinn i Estland
Tatra KT4SU i Lviv i Ukraina
Tatra KT4YU i Zagreb i Kroatia

Flere av de KT4D-enheter som ble solgt til Cottbus, Brandenburg og Gera ble i tillegg til moderniseringen også utstyrt med en flunkende ny lavgulvs-midtdel. Disse blir identifisert på basis av akselantallet (cz/de KT+6/8 NiederFlur, seks- og åtteakslers lavgulvsleddtrikk). Fordelene med dette er gjenbruken av eldre vogner, økt attraktivitet for KT4 samt det at en ny bestilling på lavgulvsvogner ville bli adskillig dyrere.

Modernisering i Gotha

[rediger | rediger kilde]

De KT4D-vogner som er satt inn på Thüringerwaldbahn (fra 1981 og 82) ble tatt inn og gjennomgående modernisert mellom 1997 og 2000, man forandret blant annet nesten hele strømsystemet. Typebetegningen til disse "nye" vogner er "KT4D mod".

På grunn av suksessen i Tyskland kjøpte Sovjetunionen en KT4-prototyp i 1980. Totalt kjørte man to prototyper i den ukrainske byen Lviv. Selv om det ikke er større forskjeller til KT4D ble man enige om en ny typebetegning (cz KT4+SU, Sovjetunionen). Blant annet gjenfinner man KT4SU i Tallinn. Sammenlagt ble 415 enheter produsert.

KT4 ble også satt inn i Beograd og Zagreb (da under betegnelsen KT4YU) (KT4+YU, Jugoslavia). I Beograd trafikkerer hele flåten nettet, mens i Zagreb under eldre vogner som T4YU.

I 1991 ble 50 enheter produsert i Kina levert til Pyongyang i Nord-Korea. Disse "kinavognene" skiller seg stort fra de opprinnelige Tatra-vognene. Om det i tillegg finnes lisenser fra Tatra, er usikkert. Etter flere år med trafikk ble vognene kraftig ombygget, man tok bort hele leddsystemet, det dreier seg derfor om svært lange fireakslere. Betegningen KT4 skaper på grunn av disse forholdene irritasjon. Også de sovjetiske vognene har vesentlige forskjeller med de koreanske.

Leveringer

[rediger | rediger kilde]
By Års Nummer
Flagget til Serbia Beograd 1980–97 220
Flagget til Tyskland Berlin 1976–88 574
Flagget til Tyskland Brandenburg 1979–83 16
Flagget til Tyskland Cottbus 1978–90 65
Flagget til Tyskland Erfurt 1976–90 156
Flagget til Ukraina Eupatoria 1987–90 18
Flagget til Tyskland Frankfurt (Oder) 1987–90 34
Flagget til Tyskland Gera 1978–90 60
Flagget til Tyskland Görlitz 1987–90 11
Flagget til Tyskland Gotha 1981–82 6
Flagget til Russland Kaliningrad 1987–90 30
Flagget til Tyskland Leipzig 1976 8
Flagget til Latvia Liepāja 1983–88 22
Flagget til Ukraina Lviv 1976–88 145
Flagget til Russland Pjatigorsk 1988–90 25
Flagget til Tyskland Plauen 1976–88 45
Flagget til Tyskland Potsdam 1974–87 45
Flagget til Estland Tallinn 1980–88 74
Flagget til Ukraina Vinnytsia 1980–90 81
Flagget til Kroatia Zagreb 1985–86 51
Flagget til Ukraina Zjytomyr 1981–88 20
Flagget til Tyskland Zwickau 1987–88 22
Sum: 1748


Autoritetsdata