Hopp til innhold

Tarja Halonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tarja Halonen
FødtTarja Kaarina Halonen
24. des. 1943[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Helsingfors[2]
BeskjeftigelsePolitiker, advokat Rediger på Wikidata
Utdannet vedHelsingfors universitet (1963–1968) (akademisk grad: LL.M., studieretning: strafferett)
EktefellePentti Arajärvi (2000–) (bryllupssted: Talludden)[1]
Partner(e)Kari Pekkonen (1970-årene)
BarnAnna Halonen (far: Kari Pekkonen)[1]
PartiFinlands sosialdemokratiske parti
NasjonalitetFinland
Medlem avEuroparådets parlamentarikerforsamling
Romaklubben
Utmerkelser
53 oppføringer
Storkorset av Isabella den katolskes orden (1999)[5]
Den hvite ørns orden (2001)[6]
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2000)[7]
Storkors av St. Olavs Orden (2000)
Anerkjennelseskorset (2010)[8]
Storkorskommandør med kjede av Trestjerneordenen (2001)[9]
Storkors med ordenskjede av Den islandske falkeorden (2000)[10]
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2001)
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2008)[11]
Terra Mariana-korsets ordenskjede (2000)[12]
Storkjede av Infante Dom Henriks orden (2002)[13]
Storkorset av Vytautas den stores orden (2002)[14]
Kjede av Stjerneordenen (2006)[15]
Ordenen for enestående tjenester (2010)[16]
Storkors av Finlands løves orden (1998)[17]
Grand Cross of the Order of the Cross of Liberty (2000)[18]
1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2005) (deles ut av: Ivan Gašparovič, Slovakias president)[19]
Elefantordenen (2001)[20]
1. klasse av Jaroslav den vises orden (2006)[21]
1. klasse av Den hvite stjernes orden (1995)[22]
Kong Tomislavs stororden (2009)[23]
Storkors av Den islandske falkeorden (1997)[10]
Storkors av Æreslegionen (2005)[24]
Storkors av Ungarns fortjenstorden[25]
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (2006)[26]
Pusjkin-medaljen (2007)[27]
Æresdoktor ved Umeå universitet (2009)
Honorary doctor of the Chinese Academy of Forestry (2002)[28]
Storkorsdame av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1995)[29]
Serafimerordenen (2000)[30]
Grand Cross of the Order of the Orthodox Crusaders of the Holy Sepulchre (2010)[31]
Storkors av Benins nasjonalorden (2009)[32]
Kommandør av Finlands hvite roses orden (1990)[33]
Abdulaziz-ordenen[25]
Storbånd av Leopoldsordenen[25]
Storkors av Kroneordenen[25]
Storkors av Sydkorsordenen[25]
Storkors med kjede av Chiles fortjenstorden[25]
Storkors av Frelserens orden[25]
Storkors av Æresordenen[25]
Storbånd av Krysantemumsordenen[25]
Den gylne ørns orden[25]
Ordenen av Liberias pionerer[25]
Den nassauske husorden av den gylne løve[25]
Order of General José Dolores[25]
Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen[25]
Uavhengighetskjedet[25]
Storkors av Løveordenen[25]
Storkorskommandør av Nordstjerneordenen[25]
Medal for Military Merits[25]
Medal of Merit of the Association of Voluntary Defence Guilds[25]
Medal of merit with clasp of customs service[34]
Cross of merit with clasp of Reservists' association[35]
Nettstedwww.presidenthalonen.fi Rediger på Wikidata
Finlands 11. president
1. mars 2000–1. mars 2012
ForgjengerMartti Ahtisaari
EtterfølgerSauli Niinistö
Signatur
Tarja Halonens signatur
Tarja Halonen på Commons

Tarja Kaarina Halonen (født 1943) er en finsk jurist og politiker for Finlands sosialdemokratiske parti. Hun var president i Finland fra 2000 til 2012.

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Halonen ble født den 24. desember 1943 i Helsingfors. Hun vokste opp med moren som eneforsørger i arbeiderbydelen Berghäll i Helsingfors, og er utdannet jurist fra Helsingfors universitet 1968. Sin første jobb hadde hun som sosialpolitisk sekretær og generalsekretær i Finlands Studentkårers Förbund (1969–70). Hun var juridisk saksbehandler i Finlands Fackförbunds Centralorganisation 1970–74 och 1975–79. Året 1974–75 arbeidet hun Statsministerns riksdagssekreterare hos statsminister Kalevi Sorsa.

I 1979 ble hun valgt inn i Riksdagen, hvor hun siden satt til 2000. Hun var leder av tre ulike riksdagskomiteer (sosial 1984–86; nestleder justis 1991–94; EU-komiteen 1995). Hun var sosialminister 1987–90 og justisminister 1990–91, begge deler i Harri Holkeris koalisjonsregjering. 1989–91 var hun samtidig Nordisk samarbeidsminister. Fra 1995 til 2000 var hun utenriksminister i Paavo Lipponens to regjeringer.

Hun har vært medlem av vennskapsforeningen Finland-Chile siden 1973; satt i styret for samvirkelaget Elanto 1975–2000; og var styreleder i foreningen SETA 1980–81. SETA er en forening for homofiles rettigheter.[36] Hun har vært opptatt av teater, særlig barneteater, og er styreleder i teaterorganisasjonen TNL. Hun er opptatt av kunsthistorie, og er selv aktiv som tegner og maler. Hun har vært engasjert i rytmisk sportsgymnastikk, og har vært styremedlem i Finlands gymnastikförbund.

Halonens ektemann Pentti Arajärvi er dosent i sosialrett ved Helsingfors universitet. De giftet seg i 2000, etter 15 års særboerskap. Hun har en datter fra et tidligere ekteskap.

President

[rediger | rediger kilde]

Halonen kunngjorde i 1999 at hun ønsket å stille som presidentkandidat året etter. Hun ville dermed bli den andre finske kvinnen som stilte til presidentvalg, etter Elisabeth Rehn (Sfp), som tapte presidentvalget i 1994 med knapp margin mot Ahtisaari. I sosialdemokratenes interne nominasjonsvalg stilte Halonen mot Pertti Paasio og Jacob Söderman. Den sittende presidenten stilte ikke til gjenvalg. Hun vant valget i 2000 med 51,6 % av stemmene, med Esko Aho som sin nærmeste konkurrent. Selv med en knapp valgseier har Halonen hatt solid oppslutning i meningsmålinger, med 88 % i desember 2003 som en topp. Da programmet Suuret suomalaiset (Store finner) ble sendt på Yle i 2004, fikk hun en femteplass i seeravstemningen, som eneste nålevende blant Topp 10. Kommentatorer beskriver hennes som «landsmoder» og «nasjonens Mummimamma».[37]

Ved presidentvalget i 2006 fikk hun 46,3 % av stemmene i første valgomgang, og 51,8 % i andre valgomgang den 29. januar. Sauli Niinistö var den nærmeste konkurrenten i 2006.

Tidlig i karrieren markerte hun seg på venstresiden i partiet. Hun karakteriserer seg fremdeles som «relativt pasifist», er opptatt av menneskerettigheter og er motstander av finsk NATO-medlemskap.

Som president har hun hatt flere internasjonale oppgaver: Styremedlem i Oslosenteret 2006–; medlem av UNCTADs vismannsgruppe 2005–06; leder av ILOs globaliseringskomité 2002–04.

Halonen er æresdoktor ved en lang rekke universitet[38], blant annet Helsingfors universitets juridiske fakultet (2000); Helsingin kauppakorkeakoulu (Helsingfors handelshøgskole) (2001); Ewha-universitet, Sør-Korea (2002) og Finlandia University, USA (2003).

Halonen ble i 2000 tildelt storkors av St. Olavs Orden.[39] I 2001 mottok hun Den hvite ørns orden fra Polens president.[40]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Biografiskt lexikon för Finland, «Tarja Halonen», Biografisk leksikon for Finland ID 4903-1416928957509[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.eduskunta.fi, besøkt 26. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021470, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 54279[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ BOE ID BOE-A-1999-2506[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ wrotapodlasia.pl, besøkt 14. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 488[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Latvijas Vēstnesis, hefte 89, utgitt 4. juni 2010[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Latvijas Vēstnesis, hefte 64, utgitt 25. april 2001[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b www.forseti.is, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.quirinale.it, besøkt 9. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ president.ee, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.lrp.lt[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ verkets språk rumensk, legislatie.just.ro[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www2.gov.si[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 496[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ vapaudenristinritarikunta.fi, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ verkets språk slovakisk, archiv.prezident.sk, besøkt 27. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ kongehuset.dk[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.president.gov.ua, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ president.ee, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ narodne-novine.nn.hr, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ Kahden presidenttikauden kunnia / Två presidentperioders heder, side(r) 19[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s Finlands Statskalender, side(r) 82, utgitt 2021[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ www.parlament.gv.at, side(r) 1766[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ www.balagurov.com, besøkt 14. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ Kahden presidenttikauden kunnia / Två presidentperioders heder, side(r) 21[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ Valtio palkitsee / Staten belönar, side(r) 59[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ www.presidentti.fi, besøkt 13. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ sgg.gouv.bj, besøkt 14. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  33. ^ Helsingin Sanomat, side(r) D1, utgitt 6. desember 1990[Hentet fra Wikidata]
  34. ^ Finlands Statskalender, side(r) 82, utgitt 2023[Hentet fra Wikidata]
  35. ^ www.ts.fi, besøkt 4. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  36. ^ For en redegjørelse av hennes tilknytning til SETA, se helsinki.fi: Tarja Halonen & SETA
  37. ^ Henrik Width; Aftenposten, 28. des 2003
  38. ^ For en fullstendig liste; se hennes CV på president.fi[død lenke]
  39. ^ Norges statskalender 2008.
  40. ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tarja_Halonen&oldid=24263460»