Hopp til innhold

Symfoni nr. 3 (Bruckner)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Symfoni nr. 3»
WAB 103
Symfoni av Anton Bruckner
Symfoni nr. 3 i d-moll
Dedikasjonen til Wagner
PeriodeRomantikken
Komponert1872–1873
1876–1877
1889
PublisertUroppført 16. desember 1877
Typisk lengdeca. 55-75 minutter (avhengig av versjon)
Satser/akter4

Anton Bruckners Symfoni nr. 3 i d-moll, WAB 103, ble dedikert til Richard Wagner og er noen ganger kjent som hans «Wagner-symfoni».[1] Den ble skrevet i 1873, revidert i 1877 og igjen i 1889.

Verket har blitt karakterisert som «vanskelig», og blir av enkelte sett på som Bruckners kunstneriske gjennombrudd.[2] Ifølge Rudolf Kloiber åpner den tredje symfonien «serien av Bruckners mesterverk, der hans kreativitet møter en monumental evne til symfonisk konstruksjon.»[3] Verket er kjent som det mest reviderte av Bruckners symfonier. Det finnes seks versjoner, hvorav tre av dem er mye fremført i dag.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Symfonien har blitt beskrevet som «heroisk». Bruckners lidenskap for det storslåtte og majestetiske gjenspeiles spesielt i første og siste sats. Sterke kontraster, kutt og kraft kjennetegner hele komposisjonen.[4] Det signal-lignende trombonetemaet som høres i begynnelsen etter de to crescendo-bølgene, utgjør et motto for hele symfonien.[5] Mange typiske elementer i hans senere symfonier, som den sykliske penetrasjonen[klargjør] av alle satser og spesielt apoteosen ved finalens koda, som avsluttes med trombonetemaet, høres først i den tredje symfonien.[6]

Symfonien har fire satser:

I. Gemäßigt, mehr bewegt, misterioso (Moderat, mer animert, mystisk) (også Sehr langsam, misterioso) - d-moll

II. Adagio: Bewegt, kvasi Andante (Med bevegelse, som om Andante) — Ess-dur

III. Scherzo: Ziemlich schnell (Ganske raskt) (også Sehr schnell) - d-moll, slutter i D-dur. Trio i A-dur

IV: Finale: Allegro (også Ziemlich schnell) - d-moll, slutter i D-dur

Instrumentering

[rediger | rediger kilde]

Symfonien er orkestrert for ett par hver av tverrfløyter, oboer, klarinetter og fagott, med fire horn, tre trompeter, tre tromboner, pauker og strykere.

Utvalgt diskografi

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hinrichsen, Hans-Joachim (2016). Bruckners Sinfonien. Ein musikalischer Werkführer: C.H. Beck, München. ISBN 978-3-406-68809-6.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ethan., Mordden, (1986). A Guide to Orchestral Music : the Handbook for Non-Musicians. Oxford University Press, USA. s. 211. ISBN 978-0-19-802030-1. OCLC 609831965. 
  2. ^ Gülke, Peter (1989). Brahms, Bruckner : zwei Studien. Kassel: Bärenreiter. ISBN 3-7618-0949-2. OCLC 21020022. 
  3. ^ Kloiber, Rudolf (1976). Handbuch der klassischen und romantischen Symphonie (2., erw. Aufl utg.). Wiesbaden: Breitkopf und Härtel. ISBN 3-7651-0017-X. OCLC 2440684. 
  4. ^ Hinrichsen, Hans-Joachim (2010). Bruckner-Handbuch. Stuttgart. s. 162. ISBN 978-3-476-02262-2. OCLC 699544928. 
  5. ^ Hinrichsen, Hans-Joachim (2010). Bruckner-Handbuch. Stuttgart. s. 155. ISBN 978-3-476-02262-2. OCLC 699544928. 
  6. ^ Hinrichsen, Hans-Joachim (2010). Bruckner-Handbuch. Stuttgart. s. 152. ISBN 978-3-476-02262-2. OCLC 699544928. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]