Hopp til innhold

Sven Nordin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sven Nordin
Nordin, 2018
FødtSven Audun Nordin
6. feb. 1957[1][2][3]Rediger på Wikidata (67 år)
Oslo[4]
BeskjeftigelseTeaterskuespiller, filmskuespiller, fjernsynsskuespiller, stemmeskuespiller, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedRomerike Folkehøgskole
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSolprisen (2004)
Kanonprisen for beste birolle (2011) (for verk: Sønner av Norge, sammen med: Hans Olav Brenner)
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2009)
Gullruten for beste birolle (2021) (for verk: Rådebank, tema for: Gullruten 2021)[5]
Wenche Foss’ ærespris (2016)
Aktive år1981–i dag
Nettstedhttp://www.svennordin.com
IMDbIMDb
Sven Nordin på Commons

Sven Audun Nordin (født 1957) er en norsk skuespiller, kjent fra teaterscene, fjernsyn og film. Han er kanskje best kjent fra komiserien Mot i brøstet, hvor han spilte Nils, og filmene om Elling, hvor han var Kjell Bjarne. Han er gift med danseren Torhild Strand, og sammen har de tvillingdøtrene Liv og Mira (født i 1985). Nordin er bosatt på Kampen i Oslo

I 2009 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for norsk film og scenekunst.»[6]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Utdanning og debut

[rediger | rediger kilde]

Sven Nordin er oppvokst på Grefsen i Oslo. Som barn sang han i Sølvguttene. Han tok artium ved engelsklinjen på Grefsen gymnas i 1976. I gymnasårene var han aktiv i skolens anerkjente revy, Grefsenrevyen, som har fostret mange kjente artistnavn. Etter artium spilte han amatørteater, gikk på Romerike Folkehøgskole og jobbet som scenearbeider og statist ved Nationaltheatret, før han ble tatt opp på Statens Teaterskole i 1979. Etter studiene ble han engasjert av Oslo Nye Teater, og den egentlige debuten kom som Fjålne i Vikinger av Johan Borgen høsten 1981.

Teater

[rediger | rediger kilde]

Nordin spilte en rekke store roller på 1980-tallet, innimellom permisjoner for å arbeide for film og fjernsyn. Han medvirket i Glassmenasjeriet (med Kjersti Holmen), Brighton Beach, Guys and Dolls og Full Pott. I 1990 gjorde han sin siste opptreden på Oslo Nye i Hvem er Earnest av Oscar Wilde.

I 1990 gikk han til Nationaltheatret, og fikk en rekke ledende roller. Hans første store oppgave var som avkledd italiensk modell i Slaget ved Lepanto. Senere ble det blant annet Erhart Borkman i Henrik Ibsens John Gabriel Borkman, Hippolytos i Fedra og Romeo i Romeo og Julie. I 1994 valgte han å bli frilansskuespiller, og jobbet mye for Thalia Teater de nærmeste årene (se eget avsnitt). I 1999 hadde en forestilling basert på Ingvar Ambjørnsens Elling-bøker premiere på Centralteatret. Nordin spilte sammen med Per Christian Ellefsen i Elling og Kjell Bjarne, noe som innledet et langt og suksessrikt samarbeid dem i mellom. Høsten 2006 vendte han tilbake til Nationaltheatret og flere store roller. Han spilte først Keiser Gallos i Ibsens Kejser og Galilæer, deretter Isak Sellanraa i kritikerroste Markens Grøde i 2007. I 2008 bar han nok en stor Ibsen-hovedrolle; Brand. Det var for øvrig Nordins tredje Brand-oppsetning. Han var statist i 1978, da Per Theodor Haugen hadde hovedrollen, og Fogden i 1990, da Bjørn Sundquist spilte Brand.

Utenfor institusjonteatrene

[rediger | rediger kilde]

Utenfor institusjonteatrene har Nordin medvirket i en rekke farser og musikaler. Sommeren 1995 turnerte han i Henriette og hennes seks ekte menn, sammen med Dollie de Luxe. Duetten Min hvite mage med Nordin og Benedicte Adrian, ble en stor slager samme år. Sommeren 2000 (gjentatt i 2006) deltok han i Erik Bye-kabareten Jeg vet en vind på Galeiscenen i Stavern. Forestillingen ble senere overført i NRK Fjernsynet. I 2003 spilte han i tomannsforestillingen Polar (sammen med Rune Temte, som også sto for produksjonen) i Drammen og på turné. Temaet var Fridtjof Nansens og Hjalmar Johansens ni måneder lange opphold i felles sovepose i isødet på 1890-tallet. Forestillingen ble senere utgangspunkt for en kortfilm med de samme skuespillerne. I 2005 deltok han i revyen Vi er i hundre på Dizzie Showteater. I 2009 hadde han rollen som Olav den hellige i "Spelet om Heilag Olav" på Stiklestad.

Samarbeid med Thalia Teater

[rediger | rediger kilde]

I 1995 startet et mangeårig samarbeid med Thalia Teater på Chateau Neuf i Oslo, hvor Nordin skulle ha hovedroller i en lang rekke farser og musikalsuksesser. I 1995 hadde farsen Rett i lomma premiere, hvor han bl.a. spilte med Mot i brøstet-kollega Nils Vogt. Oppsetningen gikk i flere sesonger før den ble filmet og sendt på fjernsyn. I 1997 ledet han an i farsen Penga eller livet, igjen med Nils Vogt. Også denne forestillingen gikk et helt år. I 1999 og 2000 var han Joe/Josephine, en mann i dameklær, i musikalen Sugar. I februar 2000 var det nypremiere på Elling og Kjell Bjarne, som skulle gå våren og sommeren det året. Høsten 2000 ble innledet med en ny farsesuksess og samarbeid med Nils Vogt og Hege Schøyen i På ville veier, som gikk hele vinteren og våren 2001. Høsten 2001 var det premiere på enmannsforestillingen Hulemannen, som kastet et skrått og humoristisk blikk på mannsrollen. Monologen ble en veldig publikumssuksess, og har gått landet over for utsolgte hus i mange år senere. Høsten 2002 hadde den norske versjonen av I blanke messingen premiere. Forestillingen fikk strålende kritikker, og gikk over ett år i Oslo og landet rundt. Våren 2004 var det ny runde med Hulemannen. Høsten 2004 og våren 2005 ble Elling og Kjell Bjarne nyoppsatt. Høsten 2007 spilte han gentlemansvindleren Lawrence i musikalsuksessen Svindlere med stil, som ble Thalia Teaters siste oppsetning på Chateau Neuf.

Radio og fjernsyn

[rediger | rediger kilde]

Radioteater

[rediger | rediger kilde]

Nordin har medvirket i flere oppsetninger i NRK Radioteatret. Han ble i 1989 belønnet med Blå fugl-prisen for sin tolkning av Henrik Wergeland i Roser i ørkenen.

Fjernsynsserier

[rediger | rediger kilde]

Nordin slo gjennom i den svensk-norske krimserien Rød snø midt på 1980-tallet, hvor han spilte med Kjersti Holmen og Thomas von Brömssen. Senere ble han kjent som Nils i Mot i brøstet på 1990-tallet, som var Norges første situasjonskomedie. Her samarbeidet han blant annet med Nils Vogt og Arve Opsahl. I 2004 var han med i en ny situasjonskomedie, Hos Martin der han blant annet spilte med Nils Vogt. I 2005 ble serien tatt av.

År TV-serier Rolle Beskrivelse
1985 The Last Place on Earth
1985 Rød snø Hans Solberg 6 episoder
1986 4711
1987 De unges forbund
1993-1997 Mot i brøstet Nils Svendsen 141 episoder
1994-1995 Vestavind Ivar Torgersen 15 episoder
2002 Tiden før Tim Tims far
2002 Shackleton
2004-2005 Hos Martin Martin Amundsen 39 episoder
2005 Deadline Torp Per Kristian Hoveng
2005 Ved kongens bord Harald Dahl 6 episoder
2006 En udødelig mann Knud Ibsen 3 episoder
2007 Torpedo
2012 Lilyhammer Julius Backe 5 episoder
2015 Blå ögon Gunnar Elvestad 10 episoder
2017 Valkyrien Ravn 8 episoder
siden 2019 Wisting William Wisting 18 episoder
siden 2020 Farfar Jonny 20 episoder
2021 Rådebank Arvid Klevstul 8 episoder

I 2002 instruerte han deltakerne som skulle sette opp revy i NRKs realityserie Eldrebølgen, serien ble vist vinteren 2003. I 2008 var han instruktør med ansvar for replikktrening i fjernsynsproduksjonen Gatas Gynt, hvor rusmisbrukere fra Oslo spilte en modernisert utgave av Henrik Ibsens Peer Gynt.

Underholdningsprogrammer

[rediger | rediger kilde]

Nordin er en gjenganger i underholdningsprogrammer på fjernsyn og radio. Han har vært gjest i Den store klassefesten, flere ganger i Fredrik Skavlans Først og sist, Grosvold og Senkveld. Våren 2008 ble han presentert i radioprogrammet Stjerneklart på NRK P1.

Film

[rediger | rediger kilde]

Sven Nordin er en flittig brukt filmskuespiller, og har deltatt i noen av de mest sette norske filmene de senere årene. Han har også vært blant de norske stemmene i populære barnefilmer som Toy Story, Stuart Little og Istid. Han ble nominert til Amandapris for Elsk meg i morgen. Den første Elling-filmen ble i 2002 nominert til Oscar-pris som beste utenlandske film. I 2022 var Nordin aktuell i den norske spillefilmen, Gulltransporten. Denne filmen handler om operasjonen som brakte Norges Banks gullbeholdning på nær 50 tonn i Oslo i sikkerhet i Storbritannia og Nord-Amerika etter den tyske invasjonen av Norge i 1940. Nordin spilte i denne filmen en frivillig sjåfør, ved navn "Odd Henry".

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
Singler
  • Min hvite mage (1995)
  • Kjøttbollelåten (1997)

Nils-Rune's Orkester

[rediger | rediger kilde]
  • Du e' det vackraste jag vet/Seigmann og banan (1996)

Deltar på

[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 141947950, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 4722c6cb8e514d42acd5267dc6c31bee, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.tvrage.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 21. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Gullrutens arkiv for 2021»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Utnevnelse til St. Olavs Orden», kongehuset.no, besøkt 29. oktober 2009.
  7. ^ «Mottakere av Teaterkritikerprisen». Kritikerlaget. 
  8. ^ «Kanonskrell for Triers Oslo-film!». p3.no. 20. mars 2012. Besøkt 2. april 2021. 
  9. ^ «Disse kjemper om å vinne Amanda». nrk.no. 21. juni 2012. Besøkt 2. april 2021. 
  10. ^ «Sven Nordin fikk Wenche Foss' ærespris». Romsdals Budstikke. 13. januar 2016. Arkivert fra originalen 7. november 2016. Besøkt 13. januar 2016. 
  11. ^ «Dette er årets Gullruten-vinnere». nettavisen.no. 8. mai 2021. Besøkt 9. mai 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sven_Nordin&oldid=24875106»