Svalestjerter

Svalestjerter
	svalestjert er en av tre arter som finnes i Norge Foto: Holger Gröschl
	Nomenklatur
	Papilionidae; Latreille, 1802
	Populærnavn
	Svalestjerter
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Sommerfugler
Overfamilie	Dagsommerfugler
	Økologi
Antall arter:	551 i verden; 13 i Europa; 3 i Norge
Habitat:	terrestrisk, i fjellet, åpen skog, blomsterenger, de fleste i varmere strøk
Utbredelse:	alle verdensdeler unntatt Arktis og Antarktis
	Inndelt i
	Baroniinae; Parnassiinae; Papilioninae;

Svalestjerter (Papilionidae) er store dagaktive, fargerike sommerfugler. De tilhører gruppen dagsommerfugler, og noen av de største dagsommerfuglene i verden er svalestjerter. Navnet kommer av «stjerten», eller forlengelsen i bakkanten av bakvingen. Ikke alle artene har denne «stjerten».

De fleste artene er utbredt i tropiske og subtropiske områder; fuglevingene er blant disse tropiske artene. Noen andre grupper finnes i kjøligere områder, og kan ha en utbredelse ganske høyt opp i fjellet, slik som de norske artene apollosommerfugl og mnemosynesommerfugl. I tillegg til disse to finnes også arten svalestjert i Norge.

Flere steder i Sørøst-Asia er sommerfuglsafari en attraksjon for turister, og synet av svalestjerter og særlig fuglevinger regnes som et høydepunkt på turen.

Utseende

Larver har et gaffellformet organ (osmeterium). *Iphiclides podalirius*

Det som skiller svalestjerter systematisk fra de andre dagsommerfuglene er at bakvingene har en innoverbøyd bakkant fordi de mangler analribben 3A. Bakvingene har den ene åren i vingen forlenget, slik at den danner en «stjert». Vingene består av ribber med en tynn membran imellom. Membranen er tett besatt med små skjell i ulike farger. Fargene framstår på grunn av vingeskjellets farge eller fordi lyset brytes i overflaten. Langs ytterranden finnes fine hår.

Vingespennet er mellom 55 og 90 millimeter hos de nordiske artene. I tropiske strøk finnes langt større arter.

Svalestjerter har tre par bein, et på hver av de tre brystleddene. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur.

I hodet, men også i resten av kroppen finnes sanseorganer og nervesystemet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen, hos de voksne (imago), er omformet til en lang sugesnabel. Denne er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Sugesnabelen gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Snabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.^[1]

De store fasettøynene gir sommerfuglen et godt syn. Fasettøyne er sammensatt av mange enkeltøyne, og tilsammen gir de et skarpt og klart bilde. Antennene er utstyrt med sanseorgan som registrerer lukter, som lukten av det motsatte kjønn (seksualferomoner), nektarrike blomster og de plantearter sommerfuglens larver lever på.^[1]

På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva den sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg.^[1]

Bakkroppens indre organer hos sommerfugler består av fordøyelses-, forplantnings- og åndedrettsorganer. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet, som kalles stigma. Gjennom disse forsynes det svært finmaskede system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. Sommerfugler har ikke blod, men en blodvæske som sirkulerer i kroppen, den pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte.^[1]

Eggenes fasong og overflate varierer. De fleste egg har en eller annen rund form, med et fint punktert mønster, de fleste er omtrent 1 - 2 millimeter brede.

Larvene kan framvise et gaffelformet organ (osmeterium), like bak hodet, om de blir skremt. De ånder gjennom små åpninger langs kroppens sider, som gir luft til trakéene. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde.

Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Enkelte larver slipper avføringen rett ned, mens andre kan skyte den fra seg.

Apollosommerfugl er fredet i Norge
Foto: Reinhold Essing

*Zerynthia polyxena* er vanlig i Sør-Europa
Foto: Jean-Laurent Hentz

Levevis

Svalestjerter finnes i ulike leveområder (habitater), fra frodige bekkeløp til bratte bergvegger og rasmarker i fjellet. De fleste av artene er knyttet til tropiske skoger.

Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglene. Vingene holdes ofte sammenlagt opp eller ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hunnen, mens hannen blir hengende passivt. Eggene legges på næringsplanten. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 °C.^[2] Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Svalestjerter har puppestadiet i sin egen noe ubeskyttede hud, uten en ytre kokong. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall.

Når puppen er hard, begynner omdanningen fra larve til det voksne insektet. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering (metamorfose) skjer og dyret bygges opp igjen. Noen arter har pupper som får samme farge som omgivelsene. De kan bli både grønne og brune. Puppeperioden varierer etter temperaturen. De fleste svalestjerter har et puppestadium på mellom to til fire uker.^[3]

Litt om enkelte grupper

Fuglevinger er en gruppe av svalestjertene, fra de tre slektene Trogonoptera, Troides og Ornithoptera. Fuglevingene har fått sitt navn fordi framvingene er store og trekantet, spisse og større enn bakvingene, noe som gjør at de minner om fugler når de flyr. Vingene hos de fleste arter er mørke, ofte med en eller flere flekker på bakvingene. Fuglevinger har økonomisk betydning. Særlig på Ny-Guinea finnes sommerfuglfarmer som driver oppdrett av fuglevinger. Disse selges som pupper eller ferdig montert (oppspent) for salg som souvenirer eller til samlere.

De to artene i slekten Lamproptera kalles «dragehaler», et navn de har fått fordi bakvingene har uvanlig lange stjerter og kan minne om halen til en drage.

Sårbar og fredet

Flere av artene er sjeldne og truet. 76 arter er oppført på IUCN rødliste.^[4] I 1989 vedtok Direktoratet for naturforvaltning å frede to av de norske artene, apollosommerfugl^[5] og mnemosynesommerfugl.^[6] Apollosommerfuglen har vært ulovlig å eksportere fra eller importere til Norge siden 1976. Den tredje norske arten, Svalestjert er truet og har trolig tilbakegang i Norge, på grunn av drenering av myr og våtmark.^[7] Også internasjonalt er svalestjertene regnet som truet. De sjeldne artene er svært ettertraktet mellom samlere og eksemplarer selges for høye priser. På bakgrunn av dette er det mange svalestjerter mellom de ganske få insektene som er omfattet av CITES-konvensjonens reguleringer. Inkludert på CITES Appendix II (liste over arter der internasjonal handel krever sertifikater) er alle den sørøstasiatiske artene i Troidini, apollosommerfugl, slekten Bhutanitis og slekten Teinopalpus. Tross dette omsettes det fremdeles mange slike eksemplarer på internet.

Systematisk inndeling med europeiske arter

Denne systematiske oversikten med antall arter i de ulike gruppene, følger Papilionidae – revised GloBIS/GART species checklist.^[8] De europeiske artene er hentet fra databasen Fauna Europaea.^[9]

Slektskapsforholdene mellom svalestjertenes delgrupper og slekter er avklart i ulik grad, særlig blant de tallrike tropiske artene. Det er beskrevet en lang rekke arter, samt underarter. Ved senere revisjoner og med større kunnskap om svalestjerter, har det vist seg at enkelte arter var «variasjoner i utseende». Disse er enten ført som underart eller synonym (Nomenklatur (biologi)). Derfor kan endringer skje.

Treliste

sommerfugler (Lepidoptera)
- gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
  - familie svalestjerter (Papilionidae)
    - Baroniinae – ikke i Norden
      - slekt Baronia – 1 art
    - Parnassiinae – 66 arter
      - delgruppe / stamme Parnassiini – 50 arter
        slekt Archon – 3 arter. I Europa:
        Archon apollinus (Herbst 1798)
        
        slekt Hypermnestra – 1 art
        
        slekt Parnassius – 47 arter
        Apollosommerfugl (Parnassius apollo (Linnaeus, 1758) ) – finnes i Norge
        
        Mnemosynesommerfugl (Parnassius mnemosyne (Linnaeus, 1758) ) – finnes i Norge
        
        Parnassius phoebus (Fabricius 1793)
      - delgruppe / stamme Luehdorfiini [= Zerynthiini] - 16 arter
        slekt Bhutanitis – 4 arter
        
        slekt Luehdorfia – 4 arter
        
        slekt Sericinus – 1 art
        
        slekt Zerynthia – 7 arter
        Zerynthia cassandra (Geyer, 1828)
        
        Zerynthia caucasica (Lederer 1864)
        
        Zerynthia cerisy (Godart 1824)
        
        Zerynthia cretica (Rebel 1904)
        
        Zerynthia polyxena (Denis & Schiffermuller 1775)
        
        Zerynthia rumina (Linnaeus 1758)
    - Papilioninae – 485 arter
      - delgruppe / stamme Leptocircini [=Lampropterini] [=Graphiini] - 144 arter
        slekt Eurytides – 7 arter
        
        slekt Graphium – 97 arter
        
        slekt Iphiclides – 2 arter
        Iphiclides podalirius (Linnaeus 1758)
        
        slekt Lamproptera «dragehaler» – 2 arter
        
        slekt Mimoides – 11 arter
        
        slekt Protesilaus – 11 arter
        
        slekt Protographium – 14 arter
      - delgruppe / stamme Teinopalpini – 2 arter
        slekt Teinopalpus – 2 arter
      - delgruppe / stamme Troidini – 130 arter
        slekt Atrophaneura – 12 arter
        
        slekt Battus – 12 arter
        
        slekt Byasa – 14 arter
        
        slekt Cressida – 1 art
        
        slekt Euryades – 2 arter
        
        slekt Losaria – 4 arter
        
        slekt Ornithoptera (fuglevinger) – 12 arter
        
        slekt Pachliopta – 16 arter
        
        slekt Parides – 34 arter
        
        slekt Pharmacophagus – 1 art
        
        slekt Trogonoptera (fuglevinger) – 2 arter
        
        slekt Troides (fuglevinger) – 20 arter
      - delgruppe / stamme Papilionini – 209 arter
        slekt Chilasa – 13 arter
        
        slekt Meandrusa – 3 arter
        
        slekt Papilio – 193 arter, 1 i Norge
        Papilio alexanor (Esper 1800)
        
        Papilio hospiton /Guenee 1839)
        
        Svalestjert (Papilio machaon (Linnaeus, 1758) ) – finnes i Norge

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d Eliasson, C.U. et al. 2005. Fjärilens biologi och utseende. side 26-30
^ Eliasson, C.U. et al. 2005. Larven. side 32-35
^ Eliasson, C.U. et al. 2005. Puppan. side 35-38
^ IUCN 2007. 2007 IUCN Red List of Threatened Species. www.iucnredlist.org/ Search:Papilionidae (besøkt: 20. november 2007)
^ Faktaark - Artsdatabanken: Apollosommerfugl. ISSN1504-914 pdf Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
^ Faktaark - Artsdatabanken: Mnemosynesommerfugl. ISSN1504-914 pdf Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
^ Lerbak, Marie Norum. 2006.
^ Papilionidae – revised GloBIS/GART species checklist Arkivert 9. september 2010 hos Wayback Machine. (besøkt: 21. november 2007)
^ Papilionidae - Fauna Europaea (besøkt: 26. januar 2011)

Litteratur

Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
Lerbak, Marie Norum. 2006. Sommerfuglene forsvinner. (html) Aftenposten. 14. august 2006. (besøkt: 31. januar 2010)
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

Eksterne lenker

(en) svalestjerter i Encyclopedia of Life
(en) svalestjerter i Global Biodiversity Information Facility
(no) svalestjerter hos Artsdatabanken
(sv) svalestjerter hos Dyntaxa
(en) svalestjerter hos Fauna Europaea
(en) svalestjerter hos Fossilworks
(en) svalestjerter hos ITIS
(en) svalestjerter hos NCBI
(en) Kategori:Papilionidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Papilionidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norges sommerfugler – Svalestjerter
www.nagypal.net – Fuglevinger Arkivert 7. februar 2009 hos Wayback Machine.
Reed, Robert D. and Sperling, Felix A. H. 2006. Papilionidae. The Swallowtail Butterflies. Version 07 July 2006. Arkivert 17. august 2016 hos Wayback Machine. in The Tree of Life Web Project, http://tolweb.org/
www.nic.funet.fi/ – Lepidoptera database
Sjekkliste – svalestjerter Arkivert 9. september 2010 hos Wayback Machine. (hele verden)
www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.

[NatNyc-biologi-utseende-1] Eliasson, C.U. et al. 2005. Fjärilens biologi och utseende. side 26-30

[NatNyc-larven-2] Eliasson, C.U. et al. 2005. Larven. side 32-35

[NatNyc-puppan-3] Eliasson, C.U. et al. 2005. Puppan. side 35-38

[4] IUCN 2007. 2007 IUCN Red List of Threatened Species. www.iucnredlist.org/ Search:Papilionidae (besøkt: 20. november 2007)

[5] Faktaark - Artsdatabanken: Apollosommerfugl. ISSN1504-914 pdf Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.

[6] Faktaark - Artsdatabanken: Mnemosynesommerfugl. ISSN1504-914 pdf Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.

[7] Lerbak, Marie Norum. 2006.

[8] Papilionidae – revised GloBIS/GART species checklist Arkivert 9. september 2010 hos Wayback Machine. (besøkt: 21. november 2007)

[9] Papilionidae - Fauna Europaea (besøkt: 26. januar 2011)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]