Stråfluer

Stråfluer
	Thaumatomyia notata, en av mange gule og svarte arter
	Nomenklatur
	Chloropidae
	Populærnavn
	stråfluer; fritfluer
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Tovinger
	Økologi
Antall arter:	2000, ca. 70 arter funnet i Norge
Habitat:	på land, de fleste er knyttet til gress
Utbredelse:	alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
	Inndelt i

Stråfluer (Chloropidae) er en stor familie av små fluer der de aller fleste er knyttet til planter i gressfamilien og halvgressfamilien. De minerer inne i skuddene på gresset, og noen arter kan gjøre skade i korndyrking, særlig fritfluen Oscinella frit.

Utseende

Små til middelsstore (1 – 8 mm) fluer, som oftest lite hårete. De fleste er enten svarte eller brokete farget i gult og svart. Hodet er stort og bredt, og i pannen har de en karakteristisk, stor ocellartriangel som strekker seg i en spiss frem mot antennefestet. De tre punktøynene (ocelli) sitter nær bakkanten av denne trekanten. Elles varierer hodeformen sterkt mellom de ulike slektene, det samme gjør mengden av hår og børster på hodet, og formen på antennene. Hos noen arter er pannen trukket ut framover til en lang snute, hodet får da gjerne en trekantet form både sett ovenfra og fra siden. Fasettøynene er runde og vanligvis ikke spesielt store, av og til hårete. Hos noen arter er munndelene forlenget til en lang sugesnabel. Kinnbørste (vibrissa) finnes hos noen arter, mangler hos andre. Brystet (thorax) er vanligvis noe langstrakt på form. Hos de brokete artene er ryggsiden gul med 3-5 brede, mørke lengdestriper. Hos noen arter er scutellum (den bakerste ryggplaten) trukket ut til en lang spiss. Vingene er forholdsvis smale, vanligvis klare uten fargeflekker. Noen arter er vingeløse. Beina er forholdsvis kraftige, ofte med fortykkede lår (femorae) og krumme legger (tibiae). Bakkroppen er vanligvis slank, sylindrisk eller kjegleformet. Larvene er mer eller mindre pølseformede og varierer mye i utseende. De er mer eller mindre tydelig delt i 11 ledd. De fleste har tverr-rader av små kroker på undersiden rundt grensene mellom leddene, som hjelper dem å få feste til underlaget.

Levevis

De fleste slektene i denne familien er knyttet til gress og halvgress, der larvene minerer i skuddene og gjerne får gresset til å visne. Man det finnes også noen slekter som er skogsinsekter der larvene utvikler seg i død ved, på sopp, på kongler eller også i råtnende plantemateriale og på åtsel. Noen slekter, blant annet slekten Lipara på takrør, lager galler i gress-stenglene, og det finnes arter som utnytter slike galler som de ikke selv har laget (såkalte inkviliner). Det finnes også arter i denne familien der larvene er rovdyr som spiser insektegg og små-insekter, og noen er muligens også parasitter.

Skadedyr

Siden gressfamilien, som omfatter alle kornsortene, er så viktig for menneskeheten er det ikke uventet at en insektfamilie som stort sett spesialiserer seg på å leve av denne familien omfatter noen brysomme skadedyr. Av stråfluene er det stort sett en art som er viktig økonomisk: fritfluen (Oscinella frit). Denne 2 mm lange, svarte, blanke fluen kan gjøre stor skade på havre og bygg, også på hvete, rug, mais og ulike gress som blir dyrket som for. Fritflue har 2-3 generasjoner hvert år. Den første generasjonen klekkes i mai og legger egg ved rothalsen til plantene. Hver hunn kan legge 100 egg. Larvene klekkes etter 4-7 dager, borrer seg inn i skuddene på plantene og ødelegger skuddspissen. Larveutviklingen tar 3 uker, og larven forvandler seg gjerne til en puppe inne i det ødelagte skuddet. Den andre generasjonen flyr i juni-juli. Disse fluene legger egg på aksene til gresset eller kornet og larvene spiser kornene som holder på å utvikle seg. En eventuell tredje generasjon er aktive i august-september og legger egg på ulike slags gress. Der det har vært angrep av stråfluer er det vanlig at andre stråfluearter (av slektene Aphanotrigonum, Elachiptera og Incertella) kan angripe de alt skadde plantene, såkalt sekundærinfestasjon. En lang rekke parasitter og rovinsekter angriper fritfluen, men den er likevel tallrik nok til å gjøre stor skade. I Norge gjør vårt kalde klima at problemene med denne arten er mindre enn lenger sør i Europa, men de kan likevel være betydelige på Østlandet. Noen arter av slektene Chlorops og Meromyza kan også gjøre skade på korn, men de er mye mindre skadelige enn fritflue. På steder der takrør blir dyrket for taktekking eller lignende, er fluene av slekten Lipara brysomme skadedyr. Disse lager galler i skuddene til takrør og gjør at stråene blir forkortet og misformet. Den vanligste arten er Lipara lucens.

Systematisk inndeling/ slekter med nordiske arter

Familien er relativt dårlig undersøkt i Norge, dette er tydelig ved at tallet på arter publisert fra Norge er mye lavere enn fra våre naboland.

Ordenen tovinger, Diptera
- Underordenen høyere fluer, Cyclorrhapha
  - Gruppen Schizophora (Acalyptrata)
    - Overfamilien Carnoidea
      - Familien stråfluer, Chloropidae
        Underfamilien Siphonellopsinae – ikke i Nord-Europa
        
        Underfamilien Oscinellinae – for det meste små og mørke arter
        Slekten Aphanotrigum Duda, 1932 – ni arter i Skandinavia, tre i Norge
        
        Slekten Calamoncosis Enderlein, 1911 – seks arter i Skandinavia, en i Norge
        
        Slekten Conioscinella Duda, 1929 – fire arter i Skandinavia, to i Norge
        
        Slekten Dicraeus Loew, 1873 – åtte arter i Skandinavia, en i Norge
        
        Slekten Elachiptera Macquart, 1835 – fire arter i Skandinavia, to i Norge
        
        Slekten Eribolus Becker, 1910 – fire arter i Skandinavia, ingen ennå funnet i Norge
        
        Slekten Gampsocera Schiner, 1862 – en art i Skandinavia, også funnet i Norge. Liten og spinkel med flekkete vinger.
        
        Slekten Gaurax Loew, 1863 – seks arter i Skandinavia, to funnet i Norge. Larver i død ved.
        
        Slekten Hapleginella Duda, 1933 – en art i Skandinavia, også funnet i Norge
        
        Slekten Incertella Sabrosky, 1980 – seks arter i Skandinavia, en funnet i Norge
        
        Slekten Lasiambia Sabrosky, 1941 – tre arter i Skandinavia, en funnet i Norge
        
        Slekten Lipara Meigen, 1830 – to arter i Skandinavia, en av den er funnet i Norge. Ganske store og brede, mørke arter, lager galler på takrør.
        
        Slekten Microcercis Beschovski, 1981 – 1 art i Skandinavia, også funnet i Norge
        
        Slekten Oscinella Becker, 1910 – ni arter i Skandinavia, fem funnet i Norge. Små, svarte fluer.
        fritflue, Oscinella frit (Linnaeus, 1758)
        
        Slekten Oscinimorpha Lioy, 1864 – to arter i Skandinavia, en funnet i Norge
        
        Slekten Oscinisoma Lioy, 1864 – tre arter funnet i Skandinavia, ingen ennå i Norge
        
        Slekten Polyodaspis Duda, 1933 – en art i Skandinavia, ikke funnet i Norge
        
        Slekten Rhodesiella Adams, 1905 – en art funnet i Skandinavia, ikke funnet i Norge
        
        Slekten Rhopalopterum Duda, 1929 – fem arter i Skandinavia, en funnet i Norge
        
        Slekten Siphonella Macquart, 1835 – en art i Skandinavia, også funnet i Norge
        
        Slekten Siphunculina Rondani, 1856 – en art i Skandinavia, ikke funnet i Norge
        
        Slekten Speccafrons Sabrosky, 1980 – en art i Skandinavia, også funnet i Norge
        
        Slekten Trachysiphonella Enderlein, 1936 – tre arter i Skandinavia, ingen ennå funnet i Norge. Med forlengede munndeler.
        
        Slekten Tricimba Lioy, 1864 – tre arter i Skandinavia, to av dem funnet i Norge
        
        Underfamilien Chloropinae – for det meste middelsstore, brokete fargede arter
        Slekten Cetema Hendel, 1907 – fire arter i Skandinavia, tre funnet i Norge. Mørk på oversiden med gule skuldre.
        
        Slekten Chlorops Meigen, 1803 – den største slekten, med 33 arter funnet i Skandinavia, 14 av dem i Norge. Gule og svarte arter.
        
        Slekten Chloropsina Becker, 1911 – to arter funnet i Skandinavia, ingen av dem i Norge
        
        Slekten Cryptonevra Lioy, 1864 – tre arter funnet i Skandinavia, ingen av dem i Norge
        
        Slekten Diplotoxa Loew, 1863 – en art i Skandinavia, også i Norge
        
        Slekten Epichlorops Becker, 1910 – en art i Skandinavia, også i Norge
        
        Slekten Eurina Meigen, 1830 – en art i Skandinavia, også i Norge. Pannen trukket ut til en lang, spiss snute.
        
        Slekten Eutropha Loew, 1855 – en art i Skandinavia, også i Norge
        
        Slekten Lasiosina Becker, 1910 – tre arter i Skandinavia, to av dem i Norge. Noen er vingeløse.
        
        Slekten Melanum Becker, 1910 – en skandinavisk art, også funnet i Norge
        
        Slekten Meromyza Meigen, 1830 – 17 arter i Skandinavia, 10 i Norge. Lyst fargede, hovedsakelig gule arter.
        
        Slekten Neohaplegis Beschovski, 1981 – en art i Skandinavia, ikke funnet i Norge
        
        Slekten Parectecephala Becker, 1910 – en art i Skandinavia, ikke funnet i Norge
        
        Slekten Platycephala Fallén, 1820 – to arter i Skandinavia, begge funnet i Norge. Lang og smal, mørk, med lang snute, pannen stor og flat, sett fra siden spisst trekantet.
        
        Slekten Pseudopachychaeta Strobl, 1902 – tre arter i Skandinavia, to av dem funnet i Norge
        
        Slekten Thaumatomyia Zenker, 1833 – fem arter i Skandinavia, alle funnet i Norge
        
        Slekten Trichieurina Duda, 1933 – en art i Skandinavia, ikke funnet i Norge

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 27. mars 2021. Besøkt 27. mars 2021.

Kilder

Darvas, B., Skuhravá, M. og Andersen, A. 2000. Agricultural dipteran pests of the Palaearctic Region. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of palaearctic Diptera. 1: 565-649. Science Herald, Budapest.

Ismay, J.W. og Nartshuk, E.P. 2000. Family Chloropidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of palaearctic Diptera. Appendix: 387-429. Science Herald, Budapest.

Nartshuk, E. P. 2008. Gaurax flavomaculatus (Duda, 1933) (Diptera, Chloropidae) found in Norway – with data on distribution and the mode of life of the species. Norwegian Journal of Entomology 55: 233-234.

Nettressursen Fauna Europaea. Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

(en) stråfluer – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) stråfluer i Encyclopedia of Life
(en) stråfluer i Global Biodiversity Information Facility
(no) stråfluer hos Artsdatabanken
(sv) stråfluer hos Dyntaxa
(en) stråfluer hos Fauna Europaea
(en) stråfluer hos Fossilworks
(en) stråfluer hos ITIS
(en) stråfluer hos NCBI
(en) Kategori:Chloropidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Chloropidae – detaljert informasjon på Wikispecies

[adb_taxon_24638-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 27. mars 2021. Besøkt 27. mars 2021.

[1]