Hopp til innhold

Stjernemotor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stjernemotor montert i en to-dekker.
Gjennomskåret stjernemotor. Hovedråden peker her opp høyre.
14 sylindret stjernemotor. To rader med syv sylindre

En stjernemotor (kalles også radialmotor) er en forbrenningsmotor vanligvis brukt i fly. I en stjernemotor er sylindrene arrangert i en sirkel omkring en felles veivtapp, lik eikene i et hjul.

En av sylinderne er forbundet med veivakselen med en hoved-råde (engelsk: main connecting rod). De øvrige rådene er hengslet også inne ved veivtappen (se animasjon). Firetakts stjernemotorer har alltid et ulikt antall (oddetall) sylindere. Et odde antall sylindere gir en roligere gange med midre vibrasjoner. Selve veivhuskontruksjonen blir også sterkere.

For flymotorer har stjernemotoren flere fordeler fremfor en rekkemotor. Med alle sylindrene i samme plan er det enklere å oppnå god og ensartet kjøling av alle sylindere. I rekkemotorer vil de bakre sylinderne ofte få dårlig kjøling og kan kreve væskekjøling for å fjerne varmen. Ved luftkjøling spares betydelig vekt, både vekten av kjølevæsken og sirkulasjonspumper.

En stjernemotor er også mindre sårbar overfor motorhavari. Hvis en sylinder sprekker i en rekkemotor, må hele motorblokken skiftes. Hvis en sylinder sprekker i en stjenemotor behøver bare den ene sylinderen å bli byttet ut.

Disse fordelene, lett vekt og pålitelighet gjør at en stjernemotor er mer egnet som flymotor. Likevel har stjernemotoren to vesentlige ulemper. Det ene er at tilførsel av komprimert luft fra turboladeren eller kompressoren må føres i rør til hver sylinder, mens i en rekkemotor er det tilstrekkelig med én tilførsel til sylinderblokken. Den andre ulempen er at fronttversnittet på en stjernemoter er mye større enn på en rekkemotor, hvilket innebærer større luftmotstand. Dette hadde mest å si for jagerfly.

Rådene i en stjernemotor. Hovedråden peker her opp mot høyre og er stivt forbudnet med navet som roterer rundt veivakselen.

Stjernemotoren brukes i dag i mindre fly.

Opprinnelig hadde stjernemotoren kun én rad med sylindre, men etter hvert som størrelsen på disse motorene økte, ble det det nødvendig å legge til en ekstra rad. De fleste overskred ikke to rader. Men den største stjernemotor noensinne bygd i noe antall, Pratt & Whitney Wasp Major, var en 28-sylindret, 4-rads motor brukt i mange store fly etter den andre verdenskrig.

På midten av 1930-tallet dukket det opp en ny generasjon strømlinjeformede fly med kraftige rekkemotorer, slike som Rolls-Royce Merlin som ble brukt i Spitfire og Daimler-Benz DB 601 som ble brukt i de tyske Messerschmitt.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]