Steglitz

Steglitz
	Steglitz rådhus er fra 1898 Foto: A.Savin
Land	Tyskland
Delstat	Berlin
Status	Ortsteil i bydelen Steglitz-Zehlendorf
Postnummer	12157
Areal	6,79 km²
Befolkning	72 009 (2011)
Bef.tetthet	10 605,15 innb./km²
Høyde o.h.	51 meter
	Posisjonskart
	; Steglitz; 52°28′00″N 13°20′00″Ø
	Steglitz på Commons

Steglitz er en delbydel (ortsteil) i Berlins sjette bydel Steglitz-Zehlendorf. Delbydelens historie strekker seg tilbake til landsbyen Steglitz i Brandenburg på 1200-tallet.

Geografi

Steglitz ligger sørvest i Berlin, i overgangen mellom de tett bebygde områdene i indre by og forstedene med villabebyggelse. Den nåværende ortsteilen har et tradisjonelt borgerlig preg, og i den industrielle epoke av byens historie oppsto boligområdene omkring som villakolonier. Med hensyn til inntekt og levestandard ligger bydelens befolkning over gjennomsnittet i Berlin.

Schlossstrasse danner sentrum i ortsteilen. Den er den nest største handlegaten i Berlin, og dermed det viktigste sentrum sør i byen.

Steglitz ligger på høysletten Teltow på høydedraget Rauhen Berg, som idag bare delvis er i behold. Høyeste punkt i Steglitz er Fichtenberg med 68 meter over havet. Elven Bäke og Teltowkanalen renner igjennom ortsteilen.

Ortsteilen grenser i sør mot Lankwitz, Lichterfelde og Dahlem, i nord mot Wilmersdorf og Friedenau. Området av ortsteilen kalt Südende grenser med viseren mot Schöneberg og Tempelhof.

Historie

Navnet Steglitz kan være av slavisk opphav og avledet av stygl (ved fjellet) og den markiske ofte forekommende endelsen itz (bosetting), jfr Itzehoe.

Landsbyen Steglitz er sannsynligvis grunnlagt innenfor den askaniske utbyggingen av området på 1200-tallet. I 1242 ble den nevnt første gang som Stegelitze. Steglitz nevnes første gang i Karl IV's landbok fra 1375.

Steglitz tjente på sin beliggenhet ved den tidligere Reichsstrasse 1, dagens Bundesstrasse 1. Veien som fulgte traseen til en handelsvei fra middelalderen, gikk opprinnelig mer enn 1 000 kilometer fra Aachen, gjennom Berlin og Königsberg helt til den tysk-litauiske grensen, og ble regnet som Tysklands viktigste veiforbindelse. I 1792 fikk den som den første tyske landevei fast dekke.

Neu-Steglitz villaområde oppsto mellom Breite Strasse og Albrechtstrasse. Fabrikant Johann Adolph Heese etablerte i 1840 en morbærtreplantasje og tilhørende silkeindustri på stedet. Steglitz ble etter hvert Preussens viktigste område for silkeproduksjon. Landsbyen Stegelitz og Neu-Stegelitz ble i 1870 slått sammen, og dermed forsvant også den andre e i navnet; byen ble heretter kalt Steglitz.

Befolkningen økte mot århundreskiftet og videre ut på 1900-tallet. I 1920 hadde Steglitz 80 000 innbyggere, og ble i den store bydelsreformen samme år innlemmet i Stor-Berlin. Fra 2001 er ortsteilen Steglitz en del av bydelen Steglitz-Zehlendorf.

Bildegalleri

Steglitzer Kreisel er et forretningsbygg i Steglitz, fullført 1980
Foto: A.Savin
Bierpinsel inneholder restaurant og diskotek
Foto: A.Savin
Gutshaus Steglitz er i oppført i klassisistisk stil fra 1801 til 1804^[1]
Foto: Manfred Brueckels
Matteuskirken ble påbegynt 1844 og fullført 1921
Slottsparkteatrets nåværende bygning ble oppført 1844 og 1920-1922^[2]
Foto: Andreas Praefcke