Hopp til innhold

Staffa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Staffa
Stafa
Flyfoto av Staffa sett fra sør
Foto: Keith Boardman
Geografi
PlasseringAtlanterhavet
Øygruppe / del avHebridene
Areal 0,33 km² km²
Lengde 0,6 kilometer
Bredde 0,2 kilometer
Høyeste punkt42 moh.
Administrasjon
LandSkottlands flagg Skottland
RegionArgyll and Bute
Demografi
BefolkningIkke bebodd siden 1800
Posisjon
Kart
Staffa
56°26′10″N 6°20′25″V
Staffa på Commons

Staffa (skotsk gælisk: Stafa) er en øy i Hebridene på vestkysten av Skottland. Navnet kommer fra norrønt Stav-øy, et navn den fikk på grunn av de mange karakteristiske søyleformasjonene av basalt på øya.[1]

Staffa ligger i de indre Hebridene, 10 km vest for Isle of Mull. Den har et areal på 0,33 km²,[2] og det høyeste punktet på øya ligger 42 meter over havet.

Øya er berømt for sine spektakulære geologiske formasjoner, først og fremst grotten Fingal's Cave. Den ble gjort kjent på slutten av 1700-tallet etter et besøk av den britiske naturforskeren sir Joseph Banks. Han og hans reiseselskap lot seg imponere av basaltsøylene på øya, og i særdeleshet av grotten som Banks ga navnet Fingal's Cave. Deres besøk ble etterfulgt av mange prominente personer, blant dem dronning Victoria og komponisten Felix Mendelssohn. Mendelsohns ouverture Die Hebriden brakte ytterligere berømmelse til øya.

Øya eies og ivaretas i dag av National Trust for Scotland.

Geologi

[rediger | rediger kilde]
Fingal's Cave, foto fra ca. 1900
MacKinnon's Cave, den er 107m lang

I førhistorisk tid var Staffa dekket av en iskappe som spredte seg fra Skottland forbi de ytre Hebridene og ut i Atlanterhavet. Etter at isen trakk seg tilbake for siste gang for omkring 20 000 år siden var havnivået om lag 125 meter lavere enn i dag. Det er komplisert å estimere hvor kystlinjene gikk etter forrige istid, men det er grunn til å tro at Staffa var en større øy like utenfor kysten av Skottland, som på det tidspunkt inkluderte det som i dag er øya Mull, Iona og Treshnish Islands.[3]

Et stadig stigende havnivå har siden den gang isolert den lille øya. Den er av vulkansk opphav, og består av et fundament av tuff under finkornet basalt fra tertiærtiden, med et tredje lag av basalt lava uten krystallinsk struktur på toppen. Den langsomme avkjølingen av det andre laget har resultert i de spesielle mønstret av basaltsøyler som kan studeres i de mange grottene på øya. Disse søylene har i hovedsak heksagonal form, men kan ha mellom tre og tolv kanter.[4] Lignende formasjoner finnes på Giant's Causeway på Irland, på øya Ulva og ved Ardmeanach på øya Mull.

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Am Buachaille - gjeteren
Fingal's Cave med sine karakteristiske basaltformasjoner.
Den eneste brygga på øya

Staffa ligger 10 kilometer vest for Mull, og 9 km nordøst for Iona. Andre naboøyer er i øst er Ulva, Little Colonsay og Gometra. Øya er om lag en kilometer lang i nord-sør retning, og en halv km bred. Kystlinjen er bratt og forrevet, med mange grotter som er gravd ut av regn, strøm og bølger. Det vokser litt gress på toppen av øya, og det er en ferskvannskilde der.

På østkysten ligger grottene Goat Cave og Clamshell Cave. Den siste er 10 meter høy, ca. 6 meter bred og går nærmere 45 meter innover. Like ved Clamshell Cave ligger det lille skjæret Am Buachaille (fra gælisk for «gjeteren», et fløskjær med svært spesielle delvis liggende basaltsøyler. Av andre skjær rundt øya kan nevnes Eilean Dubh i nordvest.

På sørvestkysten ligger grottene Boat Cave og Mackinnons grotte (oppkalt etter en abbed på Iona fra 1400-tallet). Det er mulig å nå disse grottene fra bukten Port an Fhasgaidh ved lavvann. I 1945 eksploderte en mine ved inngangen til Boat Cave, og spor av denne eksplosjonen er fortsatt synlige på klippeveggen.[2] Mackinnons grotte har en lengde på 107 meter, noe som gjør den til den 79nde lengste sjøgrotten i Europa og Nord-Amerika.[5]

Den mest kjente severdigheten på Staffa er Fingal's Cave. Det er en stor sjøgrotte sør på øya, om lag 25 meter høy og 70 meter lang. Veggene inne i grotten er dekket av hektagonale søyler av basalt. Disse klippeveggene, som gjerne kalles «kolonnaden», inspirerte Felix Mendelssohn til å skrive ouverturen Die Hebriden,[6] som også er kjent som Fingals grotte eller på tysk Fingalshöle. Ouverturen hadde premiere i London i 1830. Grottens opprinnelige navn på gælisk var An Uamh Bhin («den musikalske grotten»), men den ble senere omdøpt og oppkalt etter den legendariske irske krigeren Fionn mac Cumhaill (Finn MacCool) fra 200-tallet.[7]

Plante- og dyreliv

[rediger | rediger kilde]

Øyas forholdsvis flate topp er hovedsakelig gressbevokst. Det er en ikke ubetydelig bestand av forvillede kaniner her, og i klippene hekker en del sjøfugler, særlig havhest. De grunne havområdene rundt øya er rike på liv, man ser ofte havert og sjøfugler som havsule, toppskarv, lunde, alke, lomvi og havlire.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Eierskap og beboere

[rediger | rediger kilde]

Lite er kjent om Staffa i tidlige tider, det er ingen skriftlige kilder som nevner navnet. Den sikreste indikasjonen på at øya lokalt har vært kjent under dette navnet siden middelalderen er at den sveitsiske byen Stäfa skal ha fått sitt navn av en munk fra Iona som en oppkalling.[2] Staffa var eid av klan MacQarry (som også eide Ulva og hadde eiendommer på Mull) fram til 1777. I 1772 levde det en enkelt familie på Staffa, som hadde et magert utkomme fra den skrinne jorda.[2] Ved begynnelsen av 1800-tallet hadde denne familien forlatt øya, tilsynelatende på grunn av de sterke vinterstormene.[8] Øya har ikke vært bebodd siden. I 1800 var øya eid av Colin MacDonald fra Lochboisdale på South Uist. I løpet av 1900-tallet hadde øya flere private eiere, blant dem Alastair de Watteville, som skrev en bok om øya.[9] I 1986 ble øya gitt til National Trust for Scotland av Jock Elliot jr., som en kreativ måte å markere sin kone Eleanors 60-årsdag. Et takknemlig NTS ga Eleanor Elliot ærestittelen «Steward of Staffa».[10]

Adkomst til Staffa

[rediger | rediger kilde]

Man kan besøke Staffa med båtturer fra Fionnphort på Mull, Iona og også fra Oban. Det er mulig og gå i land på øya, under rolige forhold, på en liten enkel brygge like nord for Am Buachaille. Da kan man gå inn i Fingal's Cave og se på fuglelivet fra toppen av øya.[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Mac an Tàilleir, Iain, (2003) «Placenames P-Z» Arkivert 29. mai 2008 hos Wayback Machine. (PDF) Edinburgh. Pàrlamaid na h-Alba.
  2. ^ a b c d Haswell-Smith, Hamish (2004). The Scottish Islands. Edinburgh: Canongate. ISBN 1-84195-454-3. 
  3. ^ Murray, W.H. (1973): The Islands of Western Scotland. London: Eyre Methuen. ISBN 41325100
  4. ^ Mitchell, Colin og Mitchell, Patrick. «Landform and Terrain: The Physical Geography of Landscape» (PDF) (på engelsk). Brailsford Press. ISBN 1904623565. Arkivert fra originalen (PDF) 7. april 2008. Besøkt 5. november 2008. 
  5. ^ Long Sea Caves of the World Arkivert 18. august 2007 hos Wayback Machine. Besøkt 5 november 2008. Har bare oversikt over grotter i Europa, Nord-Amerika og Hawaii.
  6. ^ Galveston Symphony Program Notes: Mendelssohn Arkivert 19. mai 2006 hos Wayback Machine. galvestonsymphony.org. Besøkt 5. november 2008.
  7. ^ «Caves of Great Britain: Fingal's Cave». Show Caves of the World (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2021. 
  8. ^ Keay, J. & Keay, J. (1994): Collins Encyclopaedia of Scotland. London. HarperCollins, s.894
  9. ^ de Watteville, Alastair (1993) The Island of Staffa: Its Astonishing Rock Formations Include World-renowned Fingal's Cave. Romsey Fine Art.
  10. ^ Tam Dalyell. «Minneord Jock Elliot» (på engelsk). The Independent 4. november 2005. Besøkt 6. november 2008. [død lenke]
  11. ^ «The Isle of Staffa, Scotland». Staffa Tours (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Staffa&oldid=22898828»