Smalfilm

Smalfilm betyr film med liten bredde – i motsetning til kinofilm som normalt har 35 mm bredde.
Smalfilmen utgjorde en revolusjon innen filmmediet, fordi den gjorde det mulig for «vanlige mennesker» både å filme og å ha kino hjemme. Film, opptaksutstyr, og fremvisere kunne kjøpes så rimelig at filming ble mulig i hjemmene. Av den samme grunnen har smalfilm i utstrakt grad blitt brukt innen kunstverdenen, og smalfilmfremviseren er fremdeles en sentral del av mange kunstinstallasjoner.

Smalfilmens historie

Dobbel 8mm er den opprinnelige smalfilm som tok utgangspunkt i at man delte en dobbeltperforert 16mm i to. Dette ble oftest gjort under fremkallingen. Når man filmet ble en 16 mm film lagt i kameraet. Man filmet først på den ene halvdelen og snudde så spolen for så å filme på den andre.

Formatet ble introdusert av Kodak i 1923. Andre navn for denne er Standard 8mm, Normal 8mm, Split 8mm eller bare 8mm. Senere kom Super 8 og Singel 8 formatene som var et stort framskritt. Selv om filmbredden fortsatt var 8mm ble perforeringshullene gjort mindre og billedflaten ble optimalisert til å bli 35% større enn standard 8mm. Det gjorde et stort og positivt utslag på bildekvaliteten på det projeserte bildet.

Det var Kodak som lanserte Super8 og den klassiske kassetten hvor giverspolen og mottakerspolen var plassert ved siden av hverandre og ga en kompakt, dyp kassett. I 1974 kom de første Super8 filmene med ferdig pålagt lydspor for opptak av kontentum lyd. Det ble litt problematisk å klippe Super8 med lydspor fordi lyden lå 18 bilder forskjøvet i forhold til bildet. Men man kunne også sende filmen inn til laboratoriet for å få lagt det tynne lydsporet på etter at filmen var klippet. Eller man kunne anskaffe EUMIGs enkle maskin for påliming av lydspor. Den fungerte forresten dårlig. Standard8 film og Super8 film var laget på acetatbase og kunne skjøtes både ved bruk av lim og spesialtape.

Fuji Film laserte Singel 8 formatet og var etter manges mening det beste konseptet. Giverspolen og mottakerspolen var plassert som i en musikkassett. Dette gjorde kassetten slank, men høy. Den tillot full tilbakespoling og dobbeleksponering hvis man ønsket det. En annen fordel var at trykkplaten som holdt filmbasen plan i filmporten var av presisjonsframstilt stål og ikke av plast slik som var tilfelle med Super8 kassettene. Det gav normalt et mer stabilt bilde enn hva Super8 konseptet kunne klare. Singel8 film var produsert på polyesterbase og kunne derfor kun skjøtes med tape. Dessverre var det Kodak og Super8 konseptet som seiret i kampen om forbrukerne og Single8 forsvant etterhvert fra markedet.

I Frankrike utviklet man tidlig et annet smalfilmformat med bredden 9,5mm. Det spesielle med formatet- foruten bredden var at perforeringshullene var plassert sentrisk på filmbasen - mellom bildene. Problemet med formatet var at det var vanskelig å få maskiner som kunne transportere filmen stabilt. Formatet fikk aldri noe grep på markedet.

16mm er også definert som et smalfilmformat. Formatet var faktisk det første amatørformatet, men det var kostbart. Det var kostnadene med 16mm som forserte utviklingen av 8mm formatene. 16mm formatene var veldig vanlig på 50-60 tallet som undervisningsmedium i skoler, universiteter etc.

På 2000-tallet har smalfilm i store trekk måttet vike plass for videomediet som er mer praktisk og mye rimeligere å benytte. I USA og UK er det fortsatt en god del entusiaster som holder fast ved smalfilmformatet.

I Norge har interessen for smalfilm vært organisert gjennom flere foreninger, deriblant Norges Smalfilm Forbund som ble stiftet 8. mai 1950, i 1952 omdøpt til Norges Filmamatører, men senere tilbakesett til det opprinnelige navn. I dag heter det samme forbundet Norges VideoAmatører som gjenspeiler hvilket medium som man primært benytter – nemlig video. Man hadde også Norsk Selskap for Fotografi og Smalfilm, som rundt 1954 endret navn til Norsk Selskap for Fotografi.

Smalfilm til DVD

Smalfilmen som lagringsmedium blir over tid utsatt for fargeforandringer som gjør at de taper kvalitet. Svekkelse i acetatbase – eller polyesterfilmen gjør også at selve filmen blir mer utsatt for skade og brudd. Med dagens teknologi lar det seg gjøre å overføre smalfilm til digital video. Digitalisert smalfilm kan i mange tilfelle gi bedre visningskvalitet enn originalfilmen, på grunn av muligheten til digital fargebehandling og støvfjerning. Mange velger derfor nå å digitalisere smalfilmene. Se Digitalisering av lyd og bilde