Skolekrets

Skolekrets er en gammel kommunal inndeling som bestemte hvor barna i kretsen skulle gå på skole. Selv om det har vært en skolesentralisering, fungerer de gamle skolekretsene ofte fremdeles.

På landsbygda

Om skolekretsenes betydning kan man lese i mange skolehistorier. En lenke nederst i artikkelen viser til Vega på Helgeland, som hadde 9 skolekretser før sentraliseringen. På landsbygda overtar gjerne kretsen den gamle skolen og bruker den til grendehus og som sentrum for kulturell og sosial aktivitet i kretsen.

I byene

I byene er ofte kretsgrenser viktige for å fastsette rettigheter i forbindelse med skoleskyss. Når en skole blir for liten, kan det ofte være billigere å endre kretsgrensene slik at barn får tilhørighet til en annen skole, enn å utvide den som er blitt for liten.

I Oslo og Akershus har økningen av barn i skolen vært større enn den bygningsmessige kapasiteten tilsier, noe som har ført til at barn ikke får gå på nærskolen i den opprinnelige skolekretsen, men må gå på en annen skole.

Regional planlegging og arealpolitikk

I Stortingsmelding nr. 29 (1996–97) Regional planlegging og arealpolitikk heter det i kapittel 6.1.1.: Miljøbyene arbeider aktivt for å definere lokalsamfunn som grunnlag for områderettet og tverrsektoriell planlegging. Erfaringene viser at skolekretser ofte er hensiktsmessige områder for slik planlegging. Det gjennomføres konkrete forbedringstiltak som sikring av skoleveger, opparbeidelse av utearealer, vern av kulturmiljøer, lokale tjenester og aktiviteter o.l. Slik områdeutvikling stiller store krav til tverrsektoriell tenkning både på lokalt, kommunalt og statlig hold. Virkemidler innen arealplanlegging, bolig- og miljøfornyelse, helse- og sosial, skole og kultur må ses i sammenheng lokalt. Erfaringene er at tverrsektorielt arbeid er tungt å trekke i gang, men gir kommunene muligheter til å fremme nye former for deltaking i planlegging og utløsning av lokale ressurser.

Eksterne lenker

• 6.1.1 Erfaringer fra miljøbyarbeidet
• Skolehistorie fra Vega